Gå til innhold
Annonse
Sea Lice Research Centre (SLRC) i Bergen har flere vitenskapelige prosjekter hvor det arbeides med å bekjempe lusen fra flere vinkler. Senteret utvikler også våtlaber til forsøk med lakselus og en integrert database for lusegenomet. Foto:  SLRC.
Sea Lice Research Centre (SLRC) i Bergen har flere vitenskapelige prosjekter hvor det arbeides med å bekjempe lusen fra flere vinkler. Senteret utvikler også våtlaber til forsøk med lakselus og en integrert database for lusegenomet. Foto: SLRC.

- Tatt i betraktning av at problemet med lakselus har økt siden 2011, kan en kanskje mene at dette senteret ikke har vært en stor suksess. Det ville i så fall være en alvorlig feilslutning.

Annonse

Det skriver Helge K. Dahle ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet i et blogginnlegg på Dekanbloggen til Universitet i Bergen.

Saken er gjengitt i sin helhet under. 

Lakselus påfører oppdrettsnæringen årlige kostnader og tapt fortjeneste i størrelsesorden 10 milliarder kroner. Denne parasitten representerer dermed et stort tap for norsk økonomi, men er også et alvorlig miljøproblem.

Dette problemet er også økende som følge av større oppdrettsvolum. Ulike medisinske behandlinger er prøvd og testet ut men i økende grad er lakselus blitt resistent mot de vanlige medikamentelle behandlinger. I stedet har behandlinger som ferskvann, temperatur, avspyling og laserskyting av lus overtatt.

Helge K. Dahle, ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Foto: UiB.
Helge K. Dahle, ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Foto: UiB.

Lusebehandlingen kan derfor sies å ha bevegd seg fra å være biologistyrt til teknologityrt, med større fokus på mekanisk avlusning, lukka oppdrettssystem og planlegging av store anlegg langt til havs.

I 2011 fikk UiB vertskapsrollen for Sea Lice Research Centre (SLRC), som er vårt eneste Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

I senteret har tre akademiske partnerer og fem bedrifter deltatt.

Tatt i betraktning av at problemet med lakselus har økt siden 2011, kan en kanskje mene at dette senteret ikke har vært en stor suksess. Det ville i så fall være en alvorlig feilslutning.

Å arbeide med parasitter er en vanskelig oppgave der grunnforskning og anvendt forskning må gå hånd i hånd.

I siste fakultetsstyremøte presenterte senterleder ved SLRC, Frank Nilsen hva senteret har oppnådd siden oppstarten.

Dette senteret har utvilsomt vært en stor suksess på alle de parametere det kan måles på:

  • Publisering av snart 100 vitenskapelige artikler
  • Patenter
  • Innovasjoner til bruk i næringen
  • Næringsmedvirkning i forskning
  • Forvaltningsstøtte i det såkalte trafikklyssystemet
  • Utdanning av master og doktorgradsstudenter

Slik jeg ser det er Lakselussenteret et av flaggskipene i vår marine satsing.

Det utfører grunnforskning av høy kvalitet og stor samfunnsrelevans. Det er et viktig kontaktpunkt mot næringslivet, og utfører en forskningsaktivitet som politiske myndigheter vil ha mer av.  Ikke minst er det viktig for de nye utdanningsprogrammene våre i biologi og havteknologi.

Men jeg tror også at skal oppdrettsnæringen være bærekraftig på lang sikt, må det skje på biologiens, og ikke bare teknologiens premisser. Derfor jobber vi hardt for at senteret får en god videreføring når Forskningsrådet sin SFI-finansiering blir avsluttet neste år. Da må det plass et helt nytt sett av samarbeidskontrakter og vi inviterer næringslivet til å delta aktivt i senteret videre.

Lakselussenteret (SLRC) blir ledet av professor Frank Nilsen ved Institutt for Biologi. Foto: UiB.
Lakselussenteret (SLRC) blir ledet av professor Frank Nilsen ved Institutt for Biologi. Foto: UiB.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse