Lakseprisene vil kreve endret kultur

Et selskaps forfall blir ofte forklart ved å peke på ytre faktorer som konkurranse, teknologi, endrede økonomiske eller markedsmessige forhold. Arnold Toynbee (Britisk økonomihistoriker) undersøkte mange tilfeller og forkastet alle ytre forklaringer. Kun en årsak lot han stå igjen: Tap av menneskelig vitalitet.

Lakseprisene – et gedigent mageplask skriver E24 (12.12.17). Lakseprisene har i 2017 falt 40 % og nådde i nov-17 det laveste nivået på 2 år. Mer laks i markedet er mye av forklaringen – som påvirker prisene allerede og helt sikkert kommer til å påvirke prisene framover.

Lean produksjon må prioriteres i næringen for å oppnå mer med vesentlig mindre anstrengelse slik at man takler prisfallet som vil komme. Lean gjennomganger viser til at hele 90 % av tiden i en gjennomsnittlig arbeidsprosess ikke gir verdi for kundene. Dessverre er det vanskelig å implementere metoden da man ikke sikrer at medarbeidere gløder for kontinuerlig forbedring.

Utfordringen er at bedrifter som ønsker å implementere Lean ikke vektlegger kulturreisen som vil utfordre bedriftens holdninger og oppfatninger til hvordan man skal jobbe sammen. Medarbeidere blir involvert og får medbestemmelse for å skape en forbedringskultur – men resultat er at bare 2 av 8 forslag når delvis tiltenkte mål. Implementeringen tar derfor for lang tid og bidrar til at hele prosessen feiler. Ledelsen svikter samtidig siden de ikke tar denne utfordringen på alvor ved å gi den nok oppmerksomhet.

Allan Fahden ledet nyskapningsgrupper i over 30 år og er forfatter av boken ”Innovation on Demand” (Nyskapning på forlangende). Sammen med Sam Namakkal utviklet han en metode som tar hensyn til at ansatte har ulike preferanser for nyskapning som må brukes aktivt i ulike deler av nyskapningsprosessen hvis resultatet skal bli optimalt. Metoden ble utviklet for å bevisstgjøre ansatte og ledelse slik at de tok hensyn til denne i kontinuerlig forbedringsarbeid. Noen har sin styrke i å komme med mange ideer - andre derimot er flinkere til å ta nye ideer i bruk. Metoden tok også hensyn til at noen er konseptuelle i sin tilnærming til problemløsning, mens andre har en mer lineær tilnærming. Metoden gir de ansatte et veikart som viser hvordan de kan bidra best mulig i en nyskapningsprosess. Resultatet av denne treningen ble oppblomstring av nye ideer som også ble implementert i virksomhetene. Deltakere i innovasjonsgruppene var bevisst sine sterke nyskapningsegenskaper og ble respektert for dette i prosessen – som gav vitalitet og kraft fordi ansatte forsto at nettopp jeg betyr noe.

Kultur for kontinuerlig forbedring dannes best gjennom ansatte som viser livslyst (vitalitet) og ser sin rolle i dette arbeidet.

Veikartet er utviklet og kulturtilpasset norske forhold og bidrar til tryggere implementering av en kontinuerlig forbedringskultur som Lean filosofien er avhengig av.

• John Kenneth Selven har siste 5 år vært regionsdirektør i PostNord med bl.a. ansvar for Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
• Sleven har siden 90-tallet jobbet i sterk konkurranseutsatte næringer og sett hvor avgjørende kultur for kontinuerlig forbedring er hvis man skal lykkes når prisene faller.
• Han bytter nå stilling og blir leder for forretningsutvikling og logistikk i rådgivningsselskapet Rambøll.