Gå til innhold
Annonse
Storsmolt. Foto: LetSea.
Storsmolt. Foto: LetSea.

LetSea tror at en større del av fremtidens lakseoppdrett vil skje på land. Nå vil de høste erfaringer og utvikle ny kompetanse om bruk av RAS-anlegg til produksjon av matfisk.

Annonse

– Det er ett skritt på vegen mot å gjøre havbruket kjemikaliefritt og sporløst, sier Kristian Johnsen i LetSea i en pressemelding.

Kristian Johnsen, daglig leder i LetSea. Foto: privat. 
Kristian Johnsen, daglig leder i LetSea. Foto: privat. 

De skriver at det bygges stadig flere RAS-anlegg i Norge, lukkede tanker på land som i første rekke anvendes til smoltproduksjon.

- Her vokser fiskeyngelen til den blir rundt 100 gram og settes ut i sjøen. LetSea har gjort mange forsøk og høstet gode erfaringer med å la smolten vokse seg enda større, opptil 500 gram før den settes ut i sjø.

Det har gitt klare indikasjoner som peker mot kortere produksjonstid og bedre fiskehelse.

– Storsmolt er egentlig en helt ny fisketype der forholdet mellom vekt og lengde, den såkalte kondisjonsfaktoren, og fettnivået er vesentlig over det vanlige nivået for smolt, forteller Johnsen i meldingen.

– Storsmolt har utrolig god tilvekst og trenger bare 9 måneder i sjøen før den når slaktevekten på 6-7 kilo, noe som vanligvis tar rundt 16 måneder.

Johnsen understreker at selv om lønnsomheten er svært god, så gir storsmolt og RAS-anlegg noen biologiske utfordringer. Det krever kunnskap om biologi og teknologisk erfaring å beherske slike anlegg optimalt.

RAS er høyteknologi

LetSea har i flere år hatt et forskningsanlegg for RAS-anlegg på Bjørn på Dønna. Her har de forsket på settefisk, storsmolt og rognkjeks. Erfaringene viser at et RAS-anlegg der vannet resirkuleres kan gi like friskt og oksygenrikt vann og like gode vekstvilkår som i anlegg der vannet strømmes igjennom. Det lukkede anlegget stenger lus og andre helseproblemer ute og gir full kontroll på inntak og utslipp.

– Dette er høyteknologi som krever stålkontroll. Selv ørsmå endringer i temperatur og oksygeninnhold påvirker laksens appetitt, vekst og velferd. Vi er i grenselandet mellom teknologi og biologi og mye av fremtidens havbruk kan utvikles her. Samtidig er vi ubeskjedne nok til å hevde at få kan så mye om denne teknologien som oss, sier Johnsen.

Et kunnskapssenter

Foto: LetSea
Foto: LetSea

Nå vil de ta denne teknologien ett skritt videre. Nå vil de også prøve å ta teknologien helt ut, og la laksen gå i lukket tank fram til den blir slakteferdig. Det skjer i samarbeid med Ecomarin, som er en av eierne bak forskningssenteret. Ecomarin er samlokalisert med LetSea på Dønna hvor de driver oppdrett av rognkjeks i RAS-anlegg.

– Vi har søkt konsesjon for å landbasert produksjon av opptil 2000 tonn biomasse her, forteller Per Kristian Nordøy i Ecomarin. Nordøy er også styreleder i LetSea.

– Vi har opparbeidet bred kunnskap om RAS og teknologien rundt. Ved å utvikle dette videre og høste nye erfaringer, håper vi å kunne bygge opp en næringshage knyttet til RAS-anlegg. Vi ønsker å tilby større arealer og bredere kunnskap som blir nyttig i FoU-oppdrag. Jeg er overbevist om at det vil utvikle havbruksnæringen videre, sier Nordøy.

LetSea bruker i dag RAS-anlegg til rognkjeks og forsøk med storsmolt. Planen er å utvide dette anlegget i løpet av de neste årene til å omfatte så vel kommersiell produksjon av laks som forsøk med steril laks i løpet av 2019, opplyser selskapet.

Fakta om LetSea:

  • LetSea er Norges største forsøk- og forskningssenter for havbruk, lokalisert i Dønna kommune på Helgeland.
  • Bedriften har over 220 forsøksenheter på seks ulike lokasjoner.
  • Kundene er både norske og internasjonale oppdrettere, forskningsinstitusjoner, fôrprodusenter og utstyrsleverandører. LetSea har i dag 40 ansatte.