Gå til innhold
Annonse

- Lusekontrollen i Norge er i hovedsak medikamentfri

Det blir stadig mer ikke-medikamentell avlusning, der varmtvann dominerer. Grieg Seafood Finnmark er en av dem som satser på Thermolicer under sine avlusinger i kampen mot lusen. Arkivfoto: GSF.
Det blir stadig mer ikke-medikamentell avlusning, der varmtvann dominerer. Grieg Seafood Finnmark er en av dem som satser på Thermolicer under sine avlusinger i kampen mot lusen. Arkivfoto: GSF.

De ikke-medikamentelle behandlingsmetodene fortsetter å ta over for de medikamentelle. Nå kan man trygt slå fast at lusekontrollen i Norge i 2018 hovedsakelig var basert på medikamentfrie behandlinger og andre medikamentfrie tiltak.

Annonse

Tall Kyst.no har hentet ut fra lusedata, viser at det i 2018 ble innrapportert lusebehandling fra anleggene til Lusedata 2590 ganger. For 2017 var tallet 2601.

Av dette var 75 % (1959) mekaniske behandlinger. I 2017 utgjorde de mekaniske 64 %. I 2015 var det kun 7 %.

På legemiddellsiden er det reduksjon på alle medikamenter, unntatt for Slice (emamectin) som økte med 6 %.

Termisk avlusning var imidlertid fortsatt den vanligste medikamentfrie avlusningsmetoden i 2018 (68 prosent av de innrapporterte medikamentfrie avlusningene).

I tillegg til medikamentelle og medikamentfrie behandlingene ble det brukt ulike forebyggende metoder mot lakselus og metoder for kontinuerlig avlusning, hovedsakelig i form av rensefisk.

Antall lusebehandlinger innrapportert de fem siste år.
Datakilde: Lusedata.

 

2014

2015

2016

2017

2018

Fôr

541

711

705

481

434

Bad

1882

1834

1504

449

197

Mekanisk

177

202

1181

1671

1959

Totalt

2600

2747

3390

2601

2590

Færre legemiddelutskrivninger

Tallene samsvarer også med tallene Veterinærinstituttet kom med i Fiskehelserapporten over forskrivninger av lakslusmidler.

Ifølge dem ble det utskrevet 484 rekvisisjoner i 2018 mot 779 i 2017. Toppåret var 2014 med 3477 rekvisisjoner.

Antall rekvisisjoner av en gitt kategori virkestoff til lusebehandling i 2011 – 2018. Antall rekvisisjoner er hentet fra Veterinært legemiddelregister (VetReg) 14.01.19. Klikk for større bilde. Kilde: Fiskehelserapporten 2018.
Antall rekvisisjoner av en gitt kategori virkestoff til lusebehandling i 2011 – 2018. Antall rekvisisjoner er hentet fra Veterinært legemiddelregister (VetReg) 14.01.19. Klikk for større bilde. Kilde: Fiskehelserapporten 2018.

- Fra 2016 til 2017 skjedde det en reduksjon i antall forskrivninger av legemidler mot lus på 61 prosent, mens det skjedde en ytterligere reduksjon på 38 prosent fra 2017 til 2018.

- Lusekontrollen i Norge i 2018 var dermed hovedsakelig basert på medikamentfrie behandlinger og andre medikamentfrie tiltak, konkluderer de.

På virkestoffnivå viser tallene for 2018 at forskrivningen av alle legemiddelkategoriene ble betydelig redusert. Emamektin benzoat var det virkestoffet som ble forskrevet flest ganger i 2018, skriver Veterinærinstituttet i rapporten.

De påpeker at den fortsatt relativt høye bruken kan skyldes at emamektin benzoat er sagt å kunne hemme påslag av luselarver på fisken, i tillegg til at det brukes til behandling av luseinfisert fisk. Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett har flere ganger forsøkt å finne ut om det eksisterer vitenskapelig publisert dokumentasjon på denne påstanden, men har så langt ikke lykkes.

Resistensen forsvinner ikke

Veterinærinstituttet har også på oppdrag fra Mattilsynet et overvåkningsprogram for resistens hos lakselus.

Det viser at det er stor utbredelse av resistens mot virkestoffene emamektin benzoat, deltametrin og azametifos hos lakselus prøvetatt ved ulike oppdrettsanlegg langs kysten.

For hydrogenperoksid er det en viss grad av resistens i noen områder, mens andre områder hadde god følsomhet.

- En ser dermed fortsatt resistens på tross av redusert legemiddelbruk. Antageligvis fordi resistensgener er veletablert i lusepopulasjonen på både villaks og oppdrettslaks, og fordi all legemiddelbruk selekterer for resistens, mener Veterinærinstituttet.

At resistens mot legemidler fortsatt er så utbredt langs kysten, betyr ifølge Veterinærinstituttet at de fleste steder vil kunne forvente dårlig effekt av en eventuell legemiddelbehandling.

Redusert dødelighet ved avlusning

Instituttet har også bedt fiskehelsepersonell rapportere bla. hvordan de opplever dødelighet i forbindelse med avlusning.

- Fiskehelsepersonellet forteller at termiske og mekaniske behandlinger oftere ga økt dødelighet etter behandling, sammenliknet med medikamentelle eller ferskvannsbehandlinger.  

Økt dødelighet ble imidlertid rapportert å skje noe sjeldnere i 2018 sammenliknet med svaret på de samme spørsmålene i 2017.

- Dette gjaldt for alle typer behandling, noe som kan tyde på at utførelsene har blitt noe mer skånsom måte for fisken.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse