Gå til innhold
Annonse
Illustrasjonfoto.
Illustrasjonfoto.

Transport på vei har syv avgifter å forholde seg til. Transport på bane har fem. Når det gjelder sjøtransport må man forholde seg til 26. – På tide å rydde opp, mener Kystrederiene.

Annonse

- Det totale regimet på avgifter, gebyrer og vederlag er gammeldags, utdatert og kompliserende, mener direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge.

Bare det at det er 26 forskjellige avgifter, gebyrer og vederlag koster penger i seg selv. Dette må man få modernisert, utrykker han.

Hvorfor forskjellene er så store har ikke Borge et svar på. Samferdselsdepartementet har tidligere uttalt at antallet avgifter ikke nødvendigvis gjør det dyrere for rederiene. Men, sier Borge, det er heller ikke poenget.

- Det går nesten ikke an å måle forskjellene fordi strukturene er forskjellige i transportmetodene. Da må vi måle ett tonn flyttet på vei, mot ett tonn flyttet på båt, på samme strekning.

Direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene etterlyser en forenkling av avgiftssystemet til sjøs
Direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene etterlyser en forenkling av avgiftssystemet til sjøs

Fra vei til sjø

Den sittende regjeringen har ved flere anledninger frontet at de vil forenkle regelverket for næringslivet. Det kan se ut som om det foreløpig ikke har nådd sjøtransporten, mener Borge

- Det kan nesten se slik ut.  I alle fall hvis de er villig til å ta fatt i dette med overordnet styring og forenkling av kostnadsregimet. Regjeringen har redusert statlige avgifter, og det er veldig bra. Men det hjelper lite når kommunene har en konsumprisindeksregulering som er årlig, sier han, og påpeker videre at det i dag ikke er etablerte effektiviseringskrav til havnene. Derfor påføres all kostnadsvekst brukeren, uten økt nytteverdi.

Staten må inn

Kystrederiene savner at noen tar ansvar for å standardisere infrastrukturen for sjøtransport.

- Det er ingen som har ledertrøyen på, og det er det vi snakker om når vi fremmer Kystverket som sjøens transportetat. De bør ta et mye større overordnet nasjonalt ansvar for sjøtransportens utvikling. For hvis havnene hadde klart å få dette på plass selv, så hadde det allerede skjedd. Men slik det er i dag har de i altfor stor grad lokalt fokus, mener Borge.

Han viser også til at Riksrevisjonen i februar kom med kritikk av regjeringen for ikke å ha gjort nok for å flytte gods fra vei til sjø.

-  Å få til en overføring til sjø og bane krever en mer styrt og samlet strategi med oppfølging og tiltak som virker, sa Riksrevisor Per-Kristian Foss den gang.

 I en rapport fikk samferdselsdepartementet kritikk for ikke å ha innhentet god nok informasjon til å kunne styre utviklingen godt nok.

Slik er avgiftssystemet i transportsektoren

STATLIGE AVGIFTER:

Sjøfart: Førstegangsgebyr, årsgebyr, NOR/NIS-registrene, bunkeroljesølskade sertifikat, losberedskapsavgift, losingsavgift, farledsbevisavgift, sikkerhetsavgift.

Vei: Vektgradert årssavgift, veibruksavgift.

Bane: Nettleie, elavgift, kjøreveisavgift (over 25 tonn)

 

MILJØAVGIFTER:

Sjøfart: CO2-avgift, NO2-avgift, smøreoljeavgift, svovelavgift marint drivstoff.

Vei: CO2-avgift, NO2-avgift, smøreoljeavgift, miljødifferensiert årsavgift.

Bane: CO2-avgift, NO2-avgift.

 

LOKALE AVGIFTER OG VEDERLAG TIL HAVN:

Sjøfart: Anløpsavgift, kaivederlag, varevederlag, passasjervederlag, trafikkvederlag, ISPS-vederlag, isvederlag, levering av vann og strøm (mva), renovasjons/avfallshåndteringvederlag, ankring, sjøsandopptak, bruk av bøyer, slepeskipstjeneste, fortøyning, løskast, havnelosing.

Vei: Ingen.

Bane: Ingen.

 - Verken Jernbaneverket, Kystverket eller departementet har satt konkrete resultatmål eller hatt informasjon om hvorvidt tiltak som er satt i verk for overføring av godstransport til sjø og bane, har hatt effekt, konstaterte Foss.

Store forskjeller

Kystrederiene mener at Havne og Farvannsloven ikke har sterke nok reguleringer som kobler utbyttemuligheten mot formålet til havnen.

- Vi mener at utbyttekravet må stå i stil med formålet til havnene, mener Borge.

Dagens 26 avgifter, gebyrer og vederlag for sjøtransporten er et sammensurium av kommunale, statlige og private avgifter (Se faktaboks). Størst er forskjellen i de lokale avgiftene og vederlagene til havn. Her har sjøtransporten flere enn 15 forskjellige avgifter, mens vei og bane ikke har noen.

- Staten har redusert avgiftene, og det skjer også mye annet positivt innen sjøfarten. Men de virkelig tunge virkemidlene, som å få avgiftene modernisert og en overordnet styring på infrastrukturen slik som Avinor, Vegvesenet og Bane Nor har på sine områder, mangler. Staten har, via ulike myndighetsorgan, et sterkt engasjement i styringen av disse transportetatene. Men i sjøtransporten har de det ikke. Hvorfor er det slik, spør Borge retorisk til slutt. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse