Dronefoto over lokaliteten Sandsvág på Færøyene. Foto: Marine Harvest Færøyene.

Marine Harvest deler erfaringer fra eksponert havbruk på Færøyene

Anders Sæther fra Marine Harvest mener det er stort potensiale for laksen å stå eksponert, om produksjonen håndteres på riktig måte.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Under Teknas Havbrukskonferanse delte han erfaringer fra lokaliteten Sandsvåg på Færøyene. Marine Harvests fikk denne lokaliteten i 2015, og den er ifølge Sæther selskapets tøffeste lokalitet.

- Fra oseanografiske målingsforsøk var det forventet en signifikant bølgehøyde på syv meter og strøm i overflaten lik 1 m/s. Den første prøvemerden vi hadde på lokalitet kollapset allerede før merden fikk fisk, ettersom den ikke var ferdig forankret da første vinterstorm satte inn, sa han.

Slaktet ut grunnet storm

Våren 2016 prøvde de på nytt, og fikk da satt ut 120 000 smolt på 370 gram.

Sæther forteller at prosjektet gikk som planlagt, før de igjen møtte på en vinterstorm i desember 2016. Denne varte i mellom to og tre uker.

- Stormen førte til at all fisk i merden måtte nødslaktes i etterkant, av hensyn til fiskevelferd. Fisken hadde da en snittvekt nær 4.2 kilo.

Under stormen var nemlig deformasjonen av noten så stor at merdarealet ble kraftig forminsket, og laksen fikk ristskade.

- Opprinnelig hadde konstruksjonen en bunnring på 20 meters dybde. Under stormen ble bunnringen målt til å ha en dybde på åtte meter på det tøffeste, forteller Sæther. 

Anders Sæther fra Marine Harvest under Teknas havbrukskonferanse 2017. Foto: Katarina Berthelsen.

Sterk strøm

Han forteller at en mulig forklaring på hvorfor merden opplevde så store deformasjoner, var at lokaliteten opplevde mye større påvirking av undervannstrøm enn forventet.

- På fem meters dybde var strømmen målt til 1,24 m/s.

Sæther forklarer at vannmasser ble reflektert tilbake fra land, slik at de opplevde strømninger motvinds under overflaten. Slike erfaringer tas med videre når de skal produsere fisk på lokaliteten.

- Strømningen tilbake fra land kan også ha virvlet opp sand, som stresset fisken ytterligere. Vi må forstå hva eksponert havbruk er, før vi kan gjøre det, mener Sæther.

God tilvekst 

Selv om prosjektet nå er avsluttet, og resulterte i høy dødelighet, legger Sæther til at det var positive ting å ta med seg fra prosjektet. Blant annet at fisken hadde svært god tilvekst før stormen.

- Fôrfaktoren på lokaliteten var på 1.03, sammenlignet med et snitt på 1.12 på Færøyene. Vekstrate indexen (RGI) var 130 på lokaliteten, og 111 i snitt for Færøyene, informerer han.

- Det er mye potensiale for laks å stå eksponert, men det må håndteres riktig, sier Sæther.

Flere utfordringer

Han forteller videre at det også finnes flere utfordringer knyttet til eksponerte lokaliteter. Disse lister han er knyttet til sikkerhet, risikoforståelse, økt krav til fortøyning, forandring av notareal under ekstremvær og HMS tilknyttet personell.

- Dette er ikke et sted å drive opplæring av nye. De ansatte må ha erfaring, påpeker han.

I tillegg legger han til at vanlige operasjoner på oppdrettsanlegg, slik som avlusning, blir vanskeligere.

Setter ut ny fisk i 2018

Nå er lokaliteten relokalisert, lenger inn i bukten men fortsatt eksponert. Ny fisk blir satt ut til våren 2018.

- Ringstørrelsen på anlegget er nå også økt fra 120 meter til 160 meter. Planen er å oppnå slaktestørrelse før vinterstormene. Dette betyr at det må settes ut stor smolt.

Marine Harvest fikk tildelt lokaliteten Sandsvåg på Færøyene i april 2015, et område med signifikant bølgehøyde på 7 til 8 meter.

Tidligere har selskapet hatt lokaliteter på Irland med  på 6 til 7 meter i Irland. En av de mest eksponerte som er i drift der nå besøkte Kyst.no i vår:

Når det gjelder eksponerte lokaliteter i Norge ble Marine Harvest nødt til å flytte lokaliteten Håøya, på grunn av for harde værforhold og rømmingsfare. Denne hadde en forventet signifikant bølgehøyde på fire meter.