- Mikrobiota og antinæringsstoffer har innvirkning på laksens tarmhelse

En doktoravhandling om laksetarmens reaksjon på soyasaponiner i fôret, pluss en detaljert beskrivelse av tarmens mikrobiota, bidrar med nødvendig basalkunnskap for å forstå hvilken betydning fôrsammensetning og mikrobiota i tarmen har for fiskens helse.

Atlantisk laks (Salmo salar) som får andre proteinkilder enn fiskemel i fôret, kan få dårlig tarmhelse, melder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i en pressemelding.

Ved mindre tilgang på marine proteinressurser ble soyamel blandet inn i fiskefôret, og det viste seg raskt at soyamelet forårsaket både fysiologiske og morfologisk forandringer i bakerste tarmavsnittet. Forandringene ble kalt soyabønnemelindusert enteritt (SBMIE). Bakgrunnen for at tarmbetennelsen oppsto ble undersøkt, og vi fikk en modell for studier av diettrelaterte tarmbetennelser hos fisk.

Soyaindusert tarmbetennelse ser ut til å ha sammenheng med innholdet av antinæringsstoffer i fôret. Blant aktuelle antinæringsstoffer i soyamel ser saponiner ut til å være mest sentrale for utviklingen av SBMIE, alene eller i samvirke med andre antinæringsstoffer. Hvor alvorlig tarmbetennelsen er, kan ha sammenheng med sammensetningen av microbiota i tarmen. Foreløpig finnes lite relevant kunnskap om mikroorganismer i laksetarmen, både generelt og hvilken rolle de spiller ved sykdomstilstander.

Saponiner i soyabønner forårsaker betennelse i laksetarmen

Arbeidet som presenteres i Karina Gajardos doktoravhandling bidrar med grunnleggende kunnskaper om virkninger av saponiner. Den bidrar også med kunnskap om mikrobiota langs tarmen hos laks som er fôret med kommersielt fôr med marine proteiner og hos laks som er fôret med eksperimentelle fôr som inneholder alternative proteinkilder.

Funnene i doktorgradsarbeidet viser at soyasaponiner alene kan forårsake SMBIE i baktarmen hos laks. Et viktig konklusjon er derfor at bruken av soyamel i fôr til laks må begrenses fordi det inneholder saponiner. Det er også grunn til å være oppmerksom på at frø fra andre belgvekster (erter, lupiner) inneholder saponiner. Uheldige kombinasjoner av ingredienser kan gi tarmbetennelse og samlet innhold av saponiner i laksefôr må holdes lavt. Resultater fra arbeidet viser dessuten at soyasaponiner kan brukes til å framkalle tarmbetennelse eksperimentelt slik at forskere får bedre muligheter til å studere underliggende mekanismer for utvikling av betennelse.

Bakteriesammensetning varierer i ulike tarmavsnitt

Resultatene fra studiene av mikrobiota langs tarmen hos laksefisk viste klare, signifikante forskjeller i sammensetning av bakterier i tarminnholdet og i slimhinnen (mukosa). Det var mindre mangfold blant bakteriene i mukosa enn blant bakteriene i tarminnholdet. Det var også stor forskjell mellom microbiota i de fremre og bakre tarmavsnitt. Et av funnene var dessuten at fôrets sammensetning har betydelig effekt på tarmens mikrobiota. En diett med soyamel, som forventes å gi tarmbetennelse, påvirket mikrobiota i baktarmen i stor grad, både i tarminnholdet og i mukosa.

Arbeidet som presenteres i avhandlingen, bidrar betydelig til kunnskapsgrunnlaget når det gjelder laksetarmens respons på soyasaponiner i fôret og hvilken rolle de spiller for utviklingen av SBMIE. Arbeidet gir også den mest detaljerte beskrivelsen av mikrobiota i tarmen hos laks som er publisert til nå, og viser viktige forskjeller mellom microbiota i tarminnhold og i mukosa så vel som mellom fremre og bakre tarmavsnitt. Arbeidet bidrar også med nødvendig basalkunnskap for framtidige arbeid mot å forstå hvilken betydning tarmens mikrobiota har for fiskens funksjon og helse.

Personalia:

Karina Gajardo (33) er fra Chile. Hun er utdannet veterinær fra Norges veterinærhøgskole og tar nå doktorgrad ved NMBU veterinærhøgskolen, Institutt for basalfag og akvamedisin.