Gå til innhold
Annonse

Nutreco søker to dusin utviklingstillatelser på ny lukket teknologi

Skisse av
Skisse av "Aquantum Leap". Kilde: Nutreco.

Stavangerfirmaet Seafarming Systems har fått med seg Nederlandske Nutreco og Skretting på laget, og søker 24 utviklingstillatelser for konseptet "Aquantum Leap".

Annonse

Skretting melder at både planene og finansieringen er klar til å starte byggingen av en ny type lukket oppdrettsanlegg som skal øke produksjonen av laks i norske fjorder. Dimensjonene tilsvarer at 100 slike lukkede merder vil ha plass til like mye fisk som i dag produseres i vanlige norske oppdrettsanlegg.

— Skal vi få lov til en femdobling av sjømatproduksjonen i Norge, trenger vi ny teknologi og nye måter å drive havbruk på. Og vi tror at «Aquantum Leap»-prosjektet kan være en del av løsningen, sier nordmannen Viggo Halseth, Innovasjonsdirektør i Nutreco.

Fredag, når det var siste frist å søke om utviklingstillatelser, leverte Nutreco søknad om 24 utviklingskonsesjoner med en samlet MTB på 18 720 tonn, sammen med stavangerbaserte Seafarming Systems som har søkt patent på løsningen.

Seafarming Systems har fra før også utviklet Aquatraz-konseptet.

Tilgjengelig areal en utfordring for oppdrett

Skretting viser til at en av de største utfordringene ved kraftig vekst av norsk sjømatproduksjon er tilgang på areal, og påpeker at lukkede løsninger vil kunne fjerne miljøpåvirkningen på eksisterende lokaliteter, ved to forskjellige konsepter for lukkede anlegg. Ifølge Fiskeridirektoratet kalles de to løsningene "Aquantum 12K" og  "Aquantum 500K".

— Et lukket anlegg gir fordelen at fisken får bedre beskyttelse mot smittsomme sykdommer og parasitter, bedre temperatur, god rømningssikring, samt at du kan utnytte slammet som en gjødselressurs. Vårt anlegg er uavhengig av strøm og bunnforhold, og kan derfor legges der det i dag ikke er mulig å drive oppdrett. Det åpner for nye store muligheter for miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon langs den langstrakte kysten vår, sier Espen Eriksen, daglig leder i Seafarming Systems.

Henter inspirasjon fra offshore

Oppfinneren og teknisk leder, Alf Reidar Sandstad, har erfaring fra utvikling og produksjon av noen av de største installasjonene på norsk oljesokkel.

— Det vi har lært fra offshore, bruker vi nå her, men det er en stor forskjell på en oljeinstallasjon og en oppdrettsmerd. Når sjøen blir røff, risikerer du at bølgene inni den lukkede tanken blir større enn bølgene utenfor. Vi har vel alle opplevd at kaffekoppen skvulper over når vi bærer den inn på kontoret. Denne effekten heter stående bølger, og når bølgehøyden dras til økes kreftene dramatisk, og det kan skade både fisk og anlegg, sier Sandstad.

Aquantum Leap prosjektet skal ha funnet to alternativer til å håndtere disse fysiske lovene. Enten må tanken være så stor at den ikke blir påvirket av bølgene, slik en supertanker ikke merker bølgene som en mindre båt. Eller så må tanken ha fleksibel bunn som kan motvirke de stående bølgene.

Raskere enn landbasert anlegg

— Vår minste Aquantum løsning har en fleksibel og rømningssikker duk i bunnen, og passer perfekt når smolten settes ut i sjøen. Du kan si at vi nå flytter landbasert smolt-produksjon ut i sjøen, og det gir store besparelser. Det er mye rimeligere å gjøre det i sjøen enn å anlegge basseng på land, samtidig som planleggings- og byggeperioden vil kunne forkortes med flere år.

Espen Eriksen trekker en sammenligning med skipsbygging i forhold til de som anlegger høyhus.

— Det er enklere og raskere å bygge et skip enn å søke, prosjektere og bygge et nytt høyhus, sier Eriksen.

Når fisken er stor nok, blir den overført til den store Aquantum løsningen.

— Den gir en svært energigjerrig produksjon av sjømat. Vi skal benytte de samme pumpene som gruveindustrien. Det gir en vannstrøm som tilsvarer en fjerdedel av strømmen i Glomma, og likevel vil vi ikke bruke mer enn 400-600 kW med landbasert elektrisitet. Det er like mye energi som én Tesla, sier Sandstad.

Det skal også gi bedre kontroll med vanntemperaturen.

— Vi kan styre vannstrømmen fra forskjellige dyp og dermed sikre en jevnere temperatur som er akkurat slik laksen liker den, sier Alf Reidar Sandstad.

100 av den største merden tilsvarer hele Norges lakseproduksjon

Den største Aquantum løsningen vil romme 500.000 kubikkmeter vann, og den vil da romme like mye fisk som 1% av dagens oppdrettsvolum i Norge. Tanken skal produseres i stål slik som er vanlig for offshore installasjoner.

— Aquantum er liten nok til å kunne produseres ved eksisterende verft, og stor nok til å få tre viktige fordeler. Vi unngår te-koppeffekten med de stående bølgene, byggekostnaden per kubikkmeter blir redusert, og jo dypere vi går, jo bedre utnytter vi arealet. Det sier seg selv at når 100 slike Aquantum løsninger vil ha plass til like mye fisk som det det i dag finnes i de de tusenvis av oppdrettsanleggene langs kysten vår, da er det store muligheter for vekst, sier Alf Reidar Sandstad.

På Fiskeridirektoratets sider står det ikke oppført hvor konseptet ønskes å plasseres, men innovasjonsdirektøren i Nutreco,Viggo Halseth påpeker ifølge selskapet at konseptet er betydelig innovasjon som kan få store ringvirkninger for havbruket i Norge, og skape nye arbeidsplasser i Rogaland.

— Til nå har det knapt blitt gitt noen utviklingstillatelser til Rogaland, og dette prosjektet burde sette vestlandsfylket på havbrukskartet, og vi håper at Fiskeridirektoratet nå gir oss de tillatelsene vi trenger for komme i gang med prosjektet, sier Halseth.

Nutreco tror på planene

Halseth sier at når Nutreco nå investerer i dette prosjektet, er det fordi de vil være med å støtte bærekraftige prosjekter som kan utvikle ny teknologi som igjen kan skape økt matproduksjon i sjøen.

— Norsk lakseproduksjon har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle og stimulere bærekraftig vekst i Norge. Nutreco har som mål å utvikle kunnskap og ny teknologi som kan hjelpe til med øke matproduksjonen i havet. Med en løsning som Aquantum Leap får vi et nytt verktøy som vil være et kvantesprang for havbruket, sier Halseth.

Skretting, HØST, IVAR og Bellona jobber for å utnytte slammet

Og prosjektet resulterer i et samarbeid mellom flere.

Logistikksjef i Skretting, Frode Jåsund forteller at selskapet allerede har startet et prosjekt for å samle opp slam fra landbaserte oppdrettsanlegg. Skretting frakter det på en smittesikker måte til IVARs anlegg på Mekjarvik. hvor slammet blir gjenvunnet til verdifull gjødsel.

— Industriaktørene har her gått sammen for å utnytte en viktig ressurs, og sammen med miljøvernorganisasjonen Bellona vil vi være med og sørge for at slammet fra Aquantum Leap-prosjektet blir til fruktbar gjødsel. Dette er sirkulær økonomi som gir bærekraft i praksis, sier Jåsund.

  • Nutreco omsetter for 53 milliarder kroner globalt og eier blant annet fôrselskapet Skretting. De har 11 forskningsenheter i elleve land, og i Norge bruker de årlig over 100 millioner kroner på forskning innen havbruk. På fredag leverer Nutreco en søknad om 24 utviklingskonsesjoner til Fiskeridirektoratet sammen med det stavangerbaserte innovasjonsselskapet Seafarming Systems som har søkt patent på løsningen.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse