– Prisen for å holde lusetallene nede er høy
Bruken av hydrogenperoksid har blitt mangedoblet de siste årene. Martin Binde mener resistens og AGD er to viktige drivere bak denne utvikling og medgir at han er bekymret.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
| Martin Binde. Foto: Kyst.no |
Neste uke lanserer Folkehelseinstituttet (FHI) sin rapport med tallene for legemiddelforbruket i norsk oppdrettsnæring. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har allerede publisert sine tall over forbruket av hydrogenperoksid. Her synliggjør dem en økning til 30 000 tonn, noe som er fire ganger mer enn hva som ble brukt i 2013.
Les også: Folkehelseinstituttet dropper kilosummering Husker man tilbake til FHIs rapport for 2013 som ble utgitt på dette tidspunktet i fjor, så man også da en økning fra 2538 tonn til 8262 tonn. På to år har dermed forbruket av virkestoffet økt fra 2538 tonn til 30 000 tonn. Seniorrådgiver i Mattilsynet, Martin Binde sier det særlig er to faktorer som er drivende i denne utviklingen. - Det ene er lus og resistensutviklingen mot andre legemidler, som gjør at man heller bruker hydrogenperoksid. I tillegg har man også fått mer erfaring med bruken av hydrogenperoksid, Det andre handler om økningen i antall tilfeller AGD. Denne sykdommen blir også behandlet med hydrogenperoksid. Hvor mye dette utgjør av den totale bruken vet jeg imidlertid ikke, sier Binde. - Nå ser det ut som at AGD har kommet for å bli i Sør-Norge og opp mot Midt-Norge. Fiskehelsetjenesten har etter hvert erfart at man må behandle tidlig for å holde dette i sjakk. Derfor behandler man nå tidligere og ganske ofte.
Resistent mot hydrogenperoksid
Den økte bruken av hydrogenperoksid har også hatt sin nedside. Høsten 2013 fikk man påvist resistens mot stoffet ved Sea Lice Research Centre i Bergen. Resultatet fra de påfølgende vitenskapelige testene var bekymringsfulle. De viste at kun 18% var sensitive og ble inaktiverte. Dosene som ble brukt da var langt høyere enn det som kan brukes i merd. Les også: Nå er det bekreftet: Lus resistent mot hydrogenperoksid - Det har blitt rapportert resistens mot hydrogenperoksid. Lusen kan utvikle økt motstandskraft mot hydrogenperoksid, sier Binde og understreker at han ikke sitter på det beste datagrunnlaget her.
Øker bruken av kritisert virkestoff
Næringen har opp gjennom årene måttet tåle mye tyn som følge av bruken av legemidler som emamektin og flubenzuroner. Disse midlene hemmer lusens skallskifte, og kan også påvirke andre skalldyr i havet. Myndighetene anbefaler derfor restriktiv bruk av disse midlene i sommermånedene når hummer skifter skall, og skalldyr har sine larveperioder. Ifølge tall fra FHL, økte bruken av diflubenzuron og teflubenzuron med anslagsvis 50 prosent i 2014. Fra 2012 til 2013 økte også bruken av disse stoffene med 100 prosent.
- Det er nok også et utslag av at det er en resistensutvikling mot de gamle midlene. Da tyr man til de stoffene som er igjen i verktøykassen. Dette er et middel som man egentlig ønsker å begrense, sier Martin Binde i Mattilsynet.
| Martin Binde tror næringen i beste fall kjøper seg litt tid ved å introdusere et nytt lusemiddel. Foto: Mattilsynet |
Er det et tegn på desperasjon at man tar i bruk disse virkestoffene?
- Jeg vil ikke bruke så sterke ord, men det er ingen tvil om at det er en vanskelig situasjon, sier seniorrådgiveren.
Næringen har til tross for gjennomgående høye lusetall de siste par årene likevel klart å holde lusetallene relativt lavt nede i ukene da villsmolten vandrer ut.
- Prisen for å holde tallene nede er høy, og det er resistensutviklingen som er den største utfordringen, sier Binde.
Kjøper seg tid
Som kyst.no tidligere har omtalt, jobber Novartis med å få godkjennelsen til å distribuere virkestoffet lufenuron til bruk i avlusing av laks. Binde tror næringen sulter etter et nytt lusemiddel, men han tror på ingen måte at det vil være løsningen på problemene.
Les også: Nytt lusemiddel kan være på vei - Det er også snakk om at det er ett preparat på vei i pipelinen, men vi vet jo at dette ikke kan løses gjennom kjemisk krigføring. Man kjøper seg tid gjennom nye medikamenter, men den utviklingen som man har sett er
- Ønsket om å få noe nytt er nok ganske stort, men dersom alle begynner å bruke det, er det bare spørsmål om tid før det skjer det samme der som har skjedd med andre midler.
Under miljøeseminaret i Florø tidligere denne måneden uttalte statssekretær for Nærings- og fiskeridepartementet, Amund Drønen Ringdal at verktøykassen mot lakselus i realiteten er tom.
- Det gir grunn til bekymring, sier Binde.
- Det har blitt knyttet store forventninger til ikke-medikamentelle metoder. Leppefisk er en suksess, men det er ting som tyder på at verktøykassen ikke er så stor som man kunne ønske.
- Det tar tid å utvikle nye metoder, sier han.
