Sissel Susort og kollega David Knudtsen fra Skretting. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Reagerer på lave omega-3 nivåer

Skotske forskere har funnet historisk lave nivåer av de langkjedede omega 3- fettsyrene EPA og DHA i norsk oppdrettslaks. – Vi reagerer på nivåene og kan ikke helt forstå hvordan de har kommet frem til dem, sier Sissel Susort global produktsjef for vekstfôr i Skretting til kyst.no

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Ifølge forskning ved Universitetet i Stirling har det gjennomsnittlige nivået av EPA og DHA i skotsk oppdrettslaks falt fra 3g per 100 g i 2006 til 1,37 gram per 100 g i 2016. De har også funnet at innholdet i oppdrettet færøysk laks ligger på 1,03 gram per 100 g og at norsk oppdrettslaks bare har 0,81 gram per 100g.

Susort og Skretting, sitter på nær 20 års data på registering av innhold av EPA og DHA for norsk oppdrettslaks fôret på Skrettingfôr, og kjenner ikke igjen funnene.

- Vi har fulgt godt med på utviklingen gjennom disse årene, og nivåene har gått noe ned, bekrefter Susort.

- Men så lave nivåer som funnene ved Stirling tilsier har vi aldri sett. Etter det vi erfarer er nivåene ikke representative for norsk oppdrettslaks, og nivået ligger vesentlig høyere, konstaterer hun.

Det er fortsatt mye omega 3 i norsk oppdrettslaks. Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.

Aldri målt under 1,2

Skretting er den største leverandøren av laksefôret som går ut i norske laksemerder og ifølge deres datamateriell har de aldri målt nivåer under 1,2 g per 100g laks.

- På vår siste kvartalsstatistikk lå norsk oppdrettslaks fôret på Skretting-fôr på 1,7 gram per 100 g i snitt, på stor fisk, opplyser hun.

- Tallene kan variere noe men det er helt ulogisk av man bare skal ha 0,8g per 100 EPA og DHA i norsk oppdrettslaks. Om man teoretisk analyserer liten fisk eller halestykket istedenfor fileten, kan man imidlertid havne på nivåene som Stirling har funnet, legger hun til.

Kan variere i fettinnhold

Susort forklarer at fettinnholdet i laksen øker etter hvert som den vokser, og at den kan variere.

- I en stor laks ligger fettinnholdet på rundt 17-18 prosent og i en mindre laks kan fettprosenten være 14 prosent. Om man gjør noen kjappe beregninger kan dette gi store utslag på resultatet, forklarer hun.

- I tillegg så varierer fett innholdet etter hvilken del av fisken kjøttet kommer fra. Det er høyest fettinnhold i buken og innholdet synker opp mot rygg og bakover mot halen.

Ifølge en artikkel fra NIFES i 2015 får man i en middagsporsjon på 150 gram, av dagens oppdrettslaks 1,9 g (red adm: 1,3 g per 100g) EPA og DHA, og 1,3 g plante-omega-3.

Ulikt mengde fiskeolje

Men at skotsk og færøyisk oppdrettslaks inneholder mer EPA og DHA enn norsk oppdrettsfisk er ifølge Susort ikke overraskende.

- Særlig Skottland og til dels Færøyene har hold litt igjen når det gjelder å kutte ned på fiskeoljen i fôret. Markedet i Skottland har i stor grad vært drevet av differensiering etter supermarkedstandarder som har hatt egne krav til innhold av fettsyrene. I følge våre kolleger i Skottland blir cirka halvparten av laksen der produsert etter «Label Rouge» kravspesifikasjon. Når det er sagt kommer de også etter og jeg vil ikke tro at de ligger så høyt over Norge og Færøyene som Stirlings forskningsresultater tilsier.

At det brukes mindre fiskeolje i fôret i Norge, er ifølge Susort også en nødvendig utvikling.

- Ettersom Norge er såpass store på lakseproduksjon har næringen måtte ta ansvar for å kutte ned på fiskeoljen. Grunnet råvaretilgangen har dette vært helt nødvendig for å kunne produsere et økende volum laks på en bærekraftig måte de siste 10-15 årene.

Fremover viser hun imidlertid til at næringen kan få en mer stabil kilde innen marint omega3.

- Ved å ta i bruk alge-omega 3 som råvarer kan oppdretterne selv bestemme hvor mye av disse fettsyrene de ønsker å ha i laksen, men foreløpig må kundene også betale en god del ekstra for det.