Gå til innhold
Annonse
Kristine Vedal Størkersen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Foto: NTNU
Kristine Vedal Størkersen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Foto: NTNU

Bruken av rensefisk i stor skala er i løpet av de siste årene blitt en selvsagt del av norsk oppdrettsnæring. Det er mange spørsmål og for få svar knyttet rensefiskens velferd, nytte og behov, og Mattilsynet igangsatte i 2018 en kampanje for å bøte på dette. Denne uka offentliggjøres resultatene av en rekke undersøkelser og tilsyn.

Annonse

Rensefiskens velferd er klart dårligere enn laksens velferd, viser svarene fra en spørreundersøkelse til lokalitetene som bruker rensefisk. Oppdretterne rapporterer også at de minste artene sliter mest med å tilpasse seg livet i merden.

- Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter, sier Kristine Størkersen. Sammen med kolleger ved NTNU Samfunnsforskning står hun bak gjennomføring og analyser av spørreundersøkelser som ble sendt til settefiskanlegg for rensefisk og sjølokaliteter som bruker rensefisk.  

Undersøkelsene viser at oppdrettere har et stort engasjement og mye kunnskap om rensefiskens ve og vel – eller mangel på ve og vel. De er meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, og uttrykker et klart behov for og ønske om mer systematisk kunnskap om hva som trengs for å bedre rensefiskens livsbetingelser i merdene.

Ønsker sterkt og strengt Mattilsyn

Kunnskapsnivået er i per i dag for lavt til at Mattilsynet kan slå fast om et forbud er påkrevet. Rensefisk bidrar til å holde lakselusa under kontroll uten bruk av medikamenter eller mekanisk avlusing, og et forbud vil få store konsekvenser. Samtidig er det ingen tvil om at det er etiske og dyrevelferdsmessige problemstillinger knyttet til at fisk som fanges eller avles for å bedre oppdrettslaksens velferd, selv har dårligere velferd enn matfisken. Rapportert dødelighet for rensefisken forrige syklus var 42 % (se også Havforskningsinstituttets rapport om videre analyse av dødelighetstallene). Oppdretterne uttrykker tvil til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode som faktisk fører til færre avlusingsoperasjoner, og opplyser at de ikke tar kontakt med Mattilsynet dersom de har spørsmål knyttet til rensefisk. De vil heller spørre kolleger eller fiskehelsetjenesten.

- Røkterne ønsker et sterkt og strengt Mattilsyn og forventer at Mattilsynet fortsetter å arbeide grundig med rensefiskens velferd for å sørge for et godt dyrehold, forteller Kristine Størkersen.

Røkternes erfaringer

Mattilsynet har et mål om å bedre rensefiskens velferd gjennom riktig forvaltning, oppdrett og hold av fisken.

- Mattilsynet uttrykker bekymring over at så mange rensefisk dør, til tross for at så mange oppdrettere gjør sitt ytterste for at rensefisken skal ha det bra. Det er ingen tvil om at vi trenger mer forskning på hvilke tiltak som kan bedre rensefiskens velferd. I et dyrevelferdsperspektiv må vi trekke en etisk grense, og sørge for at praksis er på riktig side av denne, sier Kristine Størkersen, og peker på at oppdretternes kunnskap og meninger er verdt å lytte til.

- Svarene vi har fått gir oss oversikt over rapportert utsett og dødelighet. De gir oss også innsikt i eksisterende rutiner og erfaringer med for eksempel fôring, håndtering, tilrettelegging og utfisking. I tillegg har oppdretternes utførlige svar og store engasjement gjort at vi nå vet hvordan statusen er med tanke på kunnskap og kunnskapsbehov om velferd, overlevelse, biologi, dødelighetsårsaker, røkting og forvaltning av rensefisk. Vi kunne etablert regionale rensefiskforum for å diskutere beste praksis og hva man trenger mer forskning på. Norsk havbruk har fortsatt stort behov for mer systematisk kunnskap om rensefisk, fastslår hun.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse