Gå til innhold

Sjømatbedriftene: Dette er våre fem forventninger til ny regjering

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene ber bla. om at Støre-regjeringen fjerner momsen på sjømat. Foto: Therese Soltveit
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene ber bla. om at Støre-regjeringen fjerner momsen på sjømat. Foto: Therese Soltveit

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, kommer med fem klare forventninger til Ap/Sp-regjeringen for neste års statsbudsjett.

I en pressemelding fra næringsorganisasjonen skriver de at de forventer at Jonas Gahr Støres regjering, etter alt å dømme vil komme raskt med en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet med sine endringer i forhold til Solberg-regjeringens avskjedshilsen.

- Selv etter Støre-regjeringens endringer senere i høst, vil 2022-statsbudsjettet være mest preget av Solberg-regjeringen. Det meste av forslagene i Sanners budsjettforslag vil overleve regjeringsskiftet og høstens budsjettbehandling. For oss i Sjømatbedriftene er det viktig at vi adresserer våre forventninger til endringer fra den nye regjeringen, sier administrerende direktør Robert Eriksson.

Sjømatbedriftenes leder understreker at sjømatnæringen er landets største og viktigste eksportnæring etter olje- og gass.

- Det er derfor helt avgjørende at regjeringen fører en politikk som fremmer konkurransekraften og sørger for størst mulig stabilitet for eksportnæringene. Dette er det aller-aller viktigste for sjømatnæringen, og her synes jeg Solberg-regjeringen i tradisjonens tro legger opp til et godt budsjett, sier Robert Eriksson

1: Føringstilskuddet

Sjømatbedriftene viser til at føringstilskuddet har vært satt under spill de siste årene. Han viser til at ordningen er blitt redusert med 16,4 millioner kroner fra 2017 til 2021. For inneværende år var regjeringens opprinnelige forslag å fjerne ordningen.

I årets budsjett har regjeringen foreslått at ordningen skal opprettholdes, selv om de ikke sier noe om omfanget av ordningen.

- Sjømatbedriftene har en klar forventning til at den Ap/Sp-regjeringen bidrar til å opprettholde ordningen slik vi tradisjonelt har kjent den. Dagens hybridordning mellom departementet og fiskesalgslagene må opphøre, og ansvaret blir liggende hos departementet. Vi forventer videre at man legger opp til en bevilgning på rundt 25 millioner kroner, sier han og fortsetter:

- Ordningen er en viktig ordning for mange av våre bedrifter, og den bidrar til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur. Videre bidrar den også til at ressursene utnyttes i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet. Ordningen er et godt verktøy for effektiv gjennomføring av fiske ved å føre fisk ut av overskuddsområder, sier Eriksson.

2: CO2-avgiften

Det ble fra 1. januar 2020 innført full CO2-avgift for fiskeflåten. I lys av dette forslaget foreslår regjeringen å øke kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten.

-Jeg er glad for at regjeringen utsetter nedtrappingen av kompensasjonsordningen, og at de har lyttet til Sjømatbedriftenes innspill til forrige statsbudsjett. De har innsett det samme som oss at det å øke avgiften, samtidig som man reduserer kompensasjonsordningen betyr mindre investeringsmidler til å omstille flåten til en mer miljøvennlig og bærekraftig flåte. Vi har klare forventninger til at den nye regjeringen ikke forverrer ordningen, men heller bidrar til å bedre den og gjøre den mer forutsigbar, sier Sjømatbedriftenes administrerende direktør. 

3: Fordelingsnøkkelen i havbruksfondet

Etter at regjeringen innførte produksjonsavgiften ble fordelingsnøkkelen i havbruksfondet endret.

-Det er utrolig viktig at vi har gode incitament til havbrukskommunene for å legge til rette for nytt og egnet areal for videre vekst.  Derfor ber vi Ap/Sp-regjeringen følge opp og endre fordelingsnøkkelen i havbruksfondet, slik den var fra starten av. Dette innebærer at kommunene vil få 70 prosent, sier Eriksson.

4: Sjømattiltak barn- og unge

Den avtroppende regjering foreslår og avvikle den søknadsbaserte ordningen for å fremme økt sjømatkonsum for barn- og unge. Regjeringen begrunner dette med at det er usikkert om ordningen bidrar til å oppnå målsettingen med å øke sjømatkonsumet blant barn- og unge over tid.

-Jeg er enig i at slik ordningen er innrettet ikke har gitt de ønskede resultatene. Men når man bruker pengene på å publisere oppskrifter, og TV-reklame, kan man jo ikke vente at man får flere barn til å spise sjømat. Skal man lykkes må ordningen, slik vi i Sjømatbedriftene har påpekt gjennom flere år, sørge for at man bringer sjømaten ut på de arenaen barn- og unge deltar, slik at de bokstavelig talt kan få smaken på god, sunn, sjømat, sier Eriksson, og fortsetter:

-Jeg ber regjeringen opprettholde ordningen, og at man innretter ordningen på en slik måte at sjømaten blir tilbudt der barn og unge er. Jeg kan garantere at det vil føre til flere sjømatmåltid blant barn- og unge, sier han.

5: Fjern moms på sjømat

Regjeringen har sammen med næringen satt seg et mål om å øke konsumet av sjømat med 20 prosent frem mot 2025.

-Skal vi nå ambisjonen må vi skape «fair-play» i kjøledisken. Vi må sørge for at sjømat er konkurransedyktig for folk flest. Derfor ber vi Støre-regjeringen fjerne momsen på sjømat, avslutter Eriksson.

 

Har du en sak du
vil tipse oss om?