Sjømateksporten over fjoråret til tross for nedgang i september

- At vi fremdeles holder oss over fjoråret i eksportverdi, skyldes den sterke inngangen på året, en svak norsk krone og økt eksportvolum og bearbeiding av enkeltprodukter. Så langt i 2020 er det sild, makrell og produkter av disse som kan vise til den største verdiøkningen, mens det har vært fall i eksportverdien for laks, klippfisk av torsk og reker, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

- Rekordhøy eksportverdi i årets ni første måneder er utrolig imponerende. Igjen viser næringen at den har mange ben å stå på. Norge er kjent for å være en sikker tilbyder av sunn og trygg sjømat, og det har vært viktig i denne perioden med stor usikkerhet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Negativ utvikling

Selv om verdien av den norske sjømateksporten etter årets ni første måneder er høyere enn i samme periode i fjor, er kvartalsutviklingen negativ:

• Første kvartal: 28,5 milliarder kroner (+11 prosent)
• Andre kvartal: 24,6 milliarder kroner (-3 prosent)
• Tredje kvartal: 23,6 milliarder kroner (-5 prosent)

I september ble det eksportert sjømat for 8,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer en nedgang i eksportverdien på 2 prosent, eller nærmere 150 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor.

- Etter en relativt stor nedgang i eksportverdien i august ser vi at verdien i september er nærmere fjoråret igjen. De artene som øker mest i verdi, er laks, ørret, saltfisk og kongekrabbe. På den andre siden ser vi fortsatt et fall i etterspørselen for flere produkter. For klippfisk har dette også ført til en lavere eksportverdi i september i år, sammenlignet med samme periode i fjor, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Nye muligheter

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen synes at det er gledelig at eksporten av laks øker i september og at eksportvolumet så langt i år er på nivå med fjoråret.

- En av årsakene er at forbrukerne ikke sluttet å spise laks da restaurantene stengte ned, men flyttet konsumet hjem til kjøkkenet. Korona skaper altså ikke bare utfordringer, men også nye muligheter for norsk sjømat. Dette må næringen utnytte fremover, sier Ingebrigtsen.
Dreining i laksemarkedet

Norge eksporterte 800 000 tonn laks for 51,8 milliarder kroner i årets ni første måneder.

Volumet er på samme nivå som i fjor.

Verdien falt med 363 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks hittil i år er på 59,82 kroner, ned 0,9 prosent fra samme tid i fjor.

Polen, Frankrike og Danmark har vært største mottakere av norsk laks.

- Covid-19-pandemien har ført til en dreining i eksporten mot markeder som videreforedler en stor andel av laksen for videresalg, hovedsakelig til detaljhandelen i andre markeder. Det er Polen som er størst, og landet har økt sin volumandel av den totale norske eksporten av fersk hel laks, fra 16 prosent i fjor til knappe 18 prosent i år, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.   

God september

Etter en redusert eksport i juli og august, viser tallene for september en ny vekst i eksportverdien for laks:

Det ble eksportert 111 800 tonn laks til en verdi av 6,1 milliarder kroner.

Det er en økning i volum på 3 prosent.

Verdien økte med 105 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks var på 49,54 kroner, ned 1 prosent fra samme tid i fjor.

Så langt i år har eksportert mengde av fersk og fryst filet økt med 18 prosent. Det betyr at om lag 20 prosent av den eksporterte laksen er bearbeidet i Norge. Tilsvarende andel på samme tid i fjor var 17 prosent.

- Reduksjonen i feriemånedene er et resultat av redusert etterspørsel, spesielt i restaurantsektoren i Europa. Nå er vi tilbake på omtrent det samme nivået som vi hadde før ferien, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.