Snorkelmerd og rensefisk er en god kombinasjon

Stien tok for seg siste nytt innen snorkelmerden og hvordan man kan skille lusa fra laksen i dette systemet. Det skjedde under Fiskeridirektoratets fagkonferanse i Oslo tirsdag.

- Vi har vært innom mange løsninger for å skille laksen fra lusen. Det ene var å skille de ved hjelp av en undervannsmerd, men da laksen har en åpen svømmeblære gikk ikke dette. Inn kom derfor snorkelen/ tuben, sa Stien om bakgrunnen for merden.

Les også: Snorkel stopper lakselusa

Han forklarte så at den typiske snorkeladferden er at fisken kommer opp og tar luft, før den går rett ned igjen i dypet.

- Vi har kjørt flere eksperiment på snorkel, og alle viser at fisken svømmer rolig og bedagelig opp og spiser godt.

De siste årene har det vært spørsmål rundt hvor dypt man bør man gå med snorkel, da fire meters dybde først ga gode resultater.

- Vi ville jo helst ha null lus, påpekte han.

Flere tester

Havforskningen kjørte derfor tester med 0 meter snorkel, en med 4 meter, en på 8 meter, en på 12 meter og en på 16 meter, på seinhøst/juletider og mørkt store deler av dagen. De hadde 3000 fisk i hver merd. De fulgte også samme prosedyre for lusetelling og så på påslaget hver tredje uke, slik de gjorde i første runde.

- Det vi var bekymret for på 16 meter snorkel var for liten vannutskifting og for lave oksygeninnhold så vi installerte en pumpe for å skape litt turbulens. Vi så likevel en viss reduksjon av oksygennivået i 16 meter snorkel. På 12 meter var det greie resultater, og 4 og 8 meter helt greit.

Det var likevel i tydelig for forskerne at jo dypere snorkel, jo mindre lus hadde fisken

- På 0 meter var det 15 lus per fisk, cirka 5 lus på 4 meter og på 12 og 16 meter hadde vi ca en lus i snitt etter 12 uker. Vi var egentlig trygge på at å gå dypt ville fungere.

Sammen med Veterinærhøyskolen har Havforskningen også laget et velferdsscore hvor de tar opp fisken og analyserer velferdsparametre basert på utseende som fisken. Disse har ikke gitt store negative utslag gjennom forsøkene.

Industriell uttesting

Ettersom havforskeren testet ut snorkel på stålanlegg med god kontroll, har snorkel/tuben i år vært testet ut i industriell skala på 160-metringer av Egersund og Bremnes Seashore. Stien påpeker derfor at det kan være utfordringer med å ta seg til og fra snorkelen og at man gjerne vil trenge en flåte til å ta seg rundt i merden.

-  Industriresultatene har nødvendigvis ikke snorkelen vært fullt funksjonell, da det har vært avlusinger, rensefisk osv. Snorkelen ligger i likevel i gjennomsnitt 75 % lavere i lusetall enn standardmerder.

Les også: - Absolutt virkningsfullt med tubenot

Seinest i vår har aktørene kjørt nytt storskala forsøk med rensefisk i alle snorkelmerdene.

- Igjen så vi at snorkelmerdene hadde betydelig mindre lus enn standard. Vi ser at snorkelfisk og rensefisk i merdene er en god kombinasjon, konstaterer Stien.

Erfaringene så langt viser også at man bær ha snorkelen påmontert allerede ved utsett for å oppnå best effekt.

- Snorklene som brukes i industrien er 10 meter dype og det kan synes som det er en god løsning, uttrykker han.

Les også: Vil utvikle tubenot-konseptet og søker om seks utviklingskonsesjoner