Gå til innhold
Paneldebatt på Sjømat Norges årskonferanse. Styreleder  i Sjømat Norge Inger-Marie Sperre, Fiskeriminister Per Sanderg (Frp), Frank Bakke-Jensen (H), Pål Farstad (V) , Ingrid Heggø (Ap), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Geir Pollestad (Sp). Foto: Linn Therese Skår Hosteland.
Paneldebatt på Sjømat Norges årskonferanse. Styreleder i Sjømat Norge Inger-Marie Sperre, Fiskeriminister Per Sanderg (Frp), Frank Bakke-Jensen (H), Pål Farstad (V) , Ingrid Heggø (Ap), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Geir Pollestad (Sp). Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Næringens omdømme, prinsipper for videre vekst, fotavtrykk, lusegrensen, og havbruksmeldingen med mer, ble hett diskutert under Sjømat Norges årskonferanse. - Oppdrettsnæringen er en viktig næring som skal ha gode rammevilkår. Jeg syns den er blitt stilt tøffe krav til og det tror jeg de skal være glad for, sier Geir Pollestad.

Det var styreleder  i Sjømat Norge Inger-Marie Sperre, Fiskeriminister Per Sanderg (Frp), Frank Bakke-Jensen (H), Pål Farstad (V), Ingrid Heggø (Ap), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Geir Pollestad (Sp), som stilte til debatt i Bergen onsdag.

Omdømmet

- Oppdrettsnæringen er en viktig næring som skal ha gode rammevilkår. Jeg syns den er blitt stilt tøffe krav til og det tror jeg de skal være glad for. Vinner de ikke omdømme-kampen blant folk er dette ikke bra for fremtiden, sier Geir Pollestad. Han ser for seg en fremtidsdebatt hvor ytterkantene med Kurt Oddekalv på den ene siden og havbruksnæringen blir en stadig realitet.

Per Sandberg. Foto: Stortinget.
Per Sandberg. Foto: Stortinget.

- Omdømmet er ikke lett. Man blir møtt med cowboypåstander og påstander om dårlig kvalitet. Vi som politikere bør kanskje kunne mer og snakke næringen opp, sier Ingrid Heggø.

Les også: – Ingenting har skjedd i sjømatpolitikken

Per Sandberg understreker at han har for lite kunnskap om næringen, men erkjenner at det ofte er ytterpunktene som kommer til tale i omdømme-debatten.

- I ytterkantene bunner uttalelsene mye ned i kunnskapsløshet. Det lages for mange sannheter av usannheter. Både media politikere og andre hadde hatt godt av et generelt kunnskapsløft, mener han.

Frank Bakke-Jensen forteller at det for seks år siden ikke var folk som brydde seg særlig om oppdrettslaks.

- Men så gikk det fremover og man tjener penger og da blir det debatt. Og det må dere tåle, sier Bakke-Jensen.

Vekst

Inger-Marie Sperre ønsker å sette fokus på politikerne manglende vilje til å gjennomføre vekst.

- Det har ikke skjedd noe som har gitt konkret vekst i havbruk de siste årene. Jeg lurer på hva som er lagt i grunn i sjømatmeldingen som bidrar til vekst, spør hun.

Les også: – Utviklingskonsesjoner kan gi 10 % vekst

Det får hun ingen konkret svar på men Ingrid Heggø mener en gjennomføring av en prøveordning på rullerende MTB, kan føre til vekst. Torgeir Knag Fylkesnes mener utvikling av teknologi er veien å gå for vekst.

- Vi har hatt dialog med dere underveis og funnet løsninger som er fornuftige. Fornuftige fra næringens sitt ståsted også, kommenterer Per Farstad.

Sandberg viser til at næringen kan vokse fem prosent under strenge krav.

- Også har vi et håp om at utviklingkonsesjoner skal gi vekst, sier ministeren.

Verdikjedetenking

Sperre mener det mangler klare konkrete mål for å bedre handelsadgangen for sjømat.

- Vi må også åpne for en verdikjedetenking. Frem til nå har man sagt at det skal vi ikke gjøre. Det finnes ingen grunn til dette utenom at slik har det alltid vert, sier Sperre.

Geir Pollestad. Foto: Senterpartiet.
Geir Pollestad. Foto: Senterpartiet.

Les også: – Vanskelig å koble fisk og ost

Geir Pollestad sier dette er noe som står fast i Stortinget. Heggø mener man ikke må bruke tid på saker som er helt klare fra Stortingets side og sier hun er positiv til verdikjedetenking men kommer ikke med konkrete forslag.

- Det er ikke rødfisk-næringen som er flinkest i klassen på foredling, mener Heggø.

- Fragmentert forhold og regelverk

I et spørsmål fra salen sier Kjetil Hestad fra Tombre Fiskeanlegg, at det føles som en lang vei fra Stortinget og ut til næringsaktørene.

- Slik kan vi ikke ha det. Vi får ikke vekst i næringen så lenge man har en så fragmentert regelverk og tilnærming som dere har i dag. Hva skal dere gjør med dette?, spør Hestad.

- Det spørsmålet står sentralt, sier Frank Bakke-Jensen.

Han sier trøndelagsmodellen har vært vellykket og mener man kanskje bør se mot denne, og legge den til grunn for forvaltningen. Per Sandberg stiller seg uforstående til hva han mener fragmentert regelverket.

- Jeg skal plukke opp alt ugresset som finnes før vi iverksetter veksten både fra forvaltning og forskning slik at vi alle er enige når vi kommer i gang, sier Sandberg.

Lusegrensen

Sverre Søraa. Foto: Coast Seafood.
Sverre Søraa. Foto: Coast Seafood.

Sverre Søraa fra Coast Seafood sier han ser en næring som gjør en formidabel innsats med milliardinvesteringer for lakselus.

- Hva ligger til grunn for 0,2 grensen? Et fåtall av oppdretterne har mulighet til å klare dette, spør Søraa.

Heggø sier Stortinget ikke har vedtatt grensa.

- Vi satte den opp fra 0,1, sier Heggø.

- Så vidt jeg vet er dette noe som kommer fra departementet, sier Farstad.

Bakke-Jensen forklarer:- Fra vårt ståsted var ikke dette en veldig god måte å få vekst, men for noen som klarte det, kunne de få vekst. Grensa ble satt til 0,1 så ble det 0,2 og det er faglig begrunnet, sier Bakke-Jensen.

Vil definere fotavtrykk

Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea. Foto: Nova Sea
Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea. Foto: Nova Sea

- Vi får ingen vekst. 0,2 er for strengt. Vi må ha en debatt på dette. Er dette det riktige krav til fotavtrykket. Det er her vi er. Vi trenger en faglig saklig behandling, mener Sperre.

Odd Strøm fra Nova Sea er enig med at man må fastsette hva som er det miljømessige fotavtrykket som er riktig for laksenæringen.

- Og det blir ikke vekst. Når det gis tar man også. Man kan bare gå inn og se hos Mattilsynet.

Sandberg sier at han tror luseproblemene er løst innen 4-5 år.

- Slik jeg kjenner næringen er jeg trygg på at man finner løsninger på problemene. Vi må vite mer. Ha mer kunnskap, mer forskning. Dette er sabla viktig for å komme i mål og utvikle næringen videre og finne løsninger som er fornuftige innen bærekraftige rammer, sier Pål Farstad.

 

Har du en sak du
vil tipse oss om?