Gå til innhold

Tiltak mot lakselus mer effektivt enn først antatt

Snorkel i oppdrettsanlegg for at laksen ikke svømmer til overflaten, der det er mest luselarver. Foto: Samantha Bui / Havforskningsinstituttet
Snorkel i oppdrettsanlegg for at laksen ikke svømmer til overflaten, der det er mest luselarver. Foto: Samantha Bui / Havforskningsinstituttet

Nye forsøk viser at lakselus som er klar for å feste seg på fisk, trekker opp mot vannflaten uavhengig av lysforhold. Det kan bety at forebyggende tiltak som skjerming og flytting av laks i oppdrettsanlegg lenger ned i merdene, virker bedre enn man trodde.

I tidlige larvestadier tiltrekkes lakselusa av lyset, og beveger seg derfor ofte i de øverste meterne opp mot vannflaten.

De to første stadiene i livet tilbringer lakselusa som frittlevende larver som transporteres av havstrømmene, akkurat som plankton. Så kommer det tredje stadiet, når lakselusa er en kopepoditt. Dette er det smittsomme stadiet. Om kopepoditten ikke finner en laksefisk, dør den av sult, kommer det frem i en pressemelding publisert på Havforskningsinstituttet sin nettside.

Overrasket over nye funn

Nå viser nye forsøk gjort ved HIs forskningsstasjon i Matre at larven ikke er like avhengig av lys når den når stadiet hvor den fester seg på laksen. Da beveger den seg opp mot vannoverflaten uansett lysforhold.

- Det viktigste og mest overraskende resultatet er at når luselarven er klar til å feste seg, svømmer den mot overflaten uansett lysforhold. Den svømmer opp tross stummende mørke, men bruker lengre tid når det er svake lysforhold, forteller masterstudent Aylah Szetey fra Universitetet i Melbourne som har gjennomført labstudier i 80 cm høye vannkolonner.

Tiltakene er mer effektive

Sammen med annen forskning på bevegelser og tiltrekkingsfaktorer på lakselusas ulike stadier, vet man nå at en kopepoditt vil søke seg nær overflaten uansett lysforhold.

Det gjør at forebyggende tiltak mot lakselus i oppdrettsanlegg, som skjerming med skjørt og snorkel i de øverste meterne eller å flytte laksen dypere ned i vannet, kan ha bedre effekt enn først antatt. 

- Lakselusens larver er kjent for å foretrekke å være nær vannoverflaten, oftest i de øverste meterne. Man kan si at det dannes et slags «lusebelte» hvor luselarver møter og kan feste seg på laksen. Nå ser vi at tiltak som skjermer laksen fra dette «lusebeltet» kan være mer effektivt enn vi først trodde, og fungere dag og natt gjennom ulike sesonger, sier HI-forsker og veileder Frode Oppedal.

Må dokumenteres i felt

Oppedal legger til at det er andre faktorer som kan lede luselarvene dypere, slik som brakkvann, mye bølger eller nedadgående strøm. Noen lusefamilier trives også bedre lenger ned enn de fleste andre.

Forskerne understreker at selv om labstudiene peker i riktig retning, må man samle dokumentasjon i felt og på kommersielle anlegg før man kan si helt sikkert at det virker.

Referanse

Szetey A, Wright DW, Oppedal F, Dempster T (2021) Salmon lice nauplii and copepodids display different vertical migration patterns in response to light. Aquacult Environ Interact 13:121-131.

LENKE: https://doi.org/10.3354/aei00396

Har du en sak du
vil tipse oss om?