Trafikklys: - En veldig spesiell saksbehandling jeg aldri har sett før

Mellbye holdt foredrag på medlemsmøtet til Havbruk Vest. Der kom han med til dels krasse spark til saksbehandlingen av det nye vekstreguleringsregimet.

- Hele prosessen fremstår som veldig spesiell. Oppdretterne har i ekstremt liten grad fått medvirke, og selve saksbehandlingen har vært veldig uformell, sa han.

Han viste til at ekspertutvalgets innstilling kom i midten av mai. Det ble så konfirmert fra departementet med en pressemelding i midten av juni, en fremgangsmåte Melby karakteriserer som meget spesiell.

• Les hva statssekretær Roy Angelvik tenker om kritikken her.

Aldri sett før

I løpet av sommeren kommer det så et omfattende partsinnlegg fra oppdretterne i PO 3 og 4 – som altså allerede da var markert som røde. Men bare noen dager etter kommer det brev fra departementet der oppdretterne ikke er nevnt med et ord.

- Så kommer altså selve vedtaket den 30. oktober, med to svært spesielle momenter. Det ene er at heller ikke der er innspillene fra de berørte partene er nevnt. Det har jeg aldri sett før. Det andre er at en så viktig beslutning bare sendes ut som en pressemelding. Selve beslutningen har jeg ennå ikke sett. Hvor er den?, spurte han.

- Alt dette gjør at det fremstår som en veldig spesiell saksbehandling, sa han.

Enkeltvedtak med saksbehandlingsfeil?

Melby problematiserte om selve vedtaket er å regne som et såkalt enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

- Det avgjør veldig hvilke rettigheter dere har nå, og hvilke dere har i forhold til 2019.

Han mener det at oppdretteren ikke er varslet, og blitt bedt om innspill, egentlig viser at det IKKE et behandlet som et enkeltvedtak. Er det likevel et enkeltvedtak, betyr det at det er begått store saksbehandlingsfeil.

Han argumenterte for at om man kan påvise slike feil, kan man gå til rettssak og få vedtaket erklært ugyldig.

- Da må det behandles på nytt og konklusjonen kan endres.

Usikkerheten er et ankepunkt

For ham som jurist var en av de største utfordringene i prosessen den håndteringen av usikkerhet i det faglige beslutningsgrunnlaget.

- I rapporten fra forskerne er usikkerhet svært fremtredende, sa han og siterte fra ekspertutvalgets rapport:

"På tross av stor usikkerhet i grenseverdier for dødelighet og dermed absolutt dødelighetsnivå, brukes de virtuelle smoltmodellene til å vurdere relative forskjeller mellom år og områder, samt innad i områdene."

- Det er bra at forskerne har vært så klare på usikkerheten, men departementets saksbehandling innebærer at vi ikke får noen vurdering av dette.

- Min opplevelse som jurist, og dermed også tror jeg for de som jobber i departementet, er at jeg sitter med en stor uklarhet i hvordan denne usikkerheten har spilt inn i overgangen fra resultater fra overvåkningen til et spørsmål om prosent dødelighet, sa han og viste til at i regelverket er fargene knyttet til smoltdødelighet.

- Der er de beskrevet som faste regler, sa han.

Han siterte fra høringsnotatet fra NFD til den nye forskriften, der det heter:

"Selv om modellene etter departementets syn er gode nok til å forvalte etter, er det også mangler i kunnskapsgrunnlaget"

- Men det er ingen drøftelse eller åpenhet rundt de viktigste vurderingene som ligger i veien fra ekspertutvalgets usikkerhet til departementets konklusjon, sier han.

Et viktig samfunnsspørsmål

Han påpeker at det å skulle håndtere slik usikkerhet ikke er et rent faglig spørsmål.

- Det å fylle det man ikke vet, er et politisk spørsmål og en av de viktigste prosessene i vårt samfunn krever åpenhet. Derfor er det et problem når beslutningsprosessen er så lukket som den har vært.

Han har et klart råd til departementet videre i prosessen mot 2019.

- Man må behandle aktørene som aktører og ikke late som de ikke eksisterer som man har gjort i saksbehandlingen så langt.

- Det er viktig om dette skal oppleves som en troverdig og akseptable regulering for næringen, avsluttet han.