Gå til innhold
Annonse

Tre måter å tilpasse verdens fiskeoppdrett til klimaendringer

Dr. Panya Sae-Lim i Nofima presenterte hvordan avl i akvakultur i oppdrett kan bidra til økt matsikkerhet og redusert fattigdom hos en voksende befolkning i en tid med klimaendringer. Foto: FAO.
Dr. Panya Sae-Lim i Nofima presenterte hvordan avl i akvakultur i oppdrett kan bidra til økt matsikkerhet og redusert fattigdom hos en voksende befolkning i en tid med klimaendringer. Foto: FAO.

Ifølge FAO (Food and Agricultural Organization) har klimaendringer allerede begynt å påvirke akvakultur. Om oppdrettere verden over kan tilpasse seg, kan endringene by på muligheter. På en FAO-konferanse nylig presenterte Nofima-forsker Panya Sae-Lim tre nøkkelstrategier hvor avlsprogram kan brukes til å tilpasse oppdrettsfisk til klimaendringer, melder NTB.

Annonse

Men hva er et avlsprogram egentlig? I et avlsprogram er poenget å systematisk forbedre enkelte viktige egenskaper hos oppdrettsarten. Ved å velge ut de individene med best gener for egenskapene, til å være foreldre til neste generasjon oppdrettsfisk, forbedres disse viktige egenskapene for hver generasjon.

Tema for FAO-konferansen som ble arrangert 15.-17. februar, var hvordan verden ved hjelp av bioteknologi kan øke matsikkerheten og redusere fattigdom hos en voksende befolkning i en tid med klimaendringer. Strategiene Sae-Lim presenterte der, er en del resultatene av et langsiktig samarbeid mellom Nofima i Norge, Wageningen University i Nederland og Natural Resources Institute Finland (LUKE).

De tre strategiene

De tre nøkkelstrategiene forskerne har identifisert, er:

Robusthet vil bli en nøkkelegenskap i oppdrett. Med det menes at fisk er mindre sårbare for nye sykdommer og parasitter, mens de samtidig trives i et bredt spekter av oppdrettsmiljø som for eksempel ulike vanntemperaturer.

Egenskapene som maksimerer produksjonsutbytte og samtidig minimerer miljøbelastninger, vil bli mer effektivt forbedret gjennom videre utvikling av seleksjonsprogram. Flere av egenskapene som er relatert til ressursutnytting og robusthet, kan for eksempel forbedres gjennom nye verktøy som utnytter den raskt voksende genominformasjonen.

Oppdrettere må i større grad ta i bruk genetisk forbedrede stammer som ikke er innavlet.

Med god organisering og distribusjon av avlsmateriale til oppdrettere, kan disse strategiene gjøre både småskala og storskala fiskeoppdrett i utviklingsland mer produktivt og lønnsomt. Det forutsetter selvsagt etablering og drift av seleksjonsprogram for oppdrettsartene.

Ingrid Olesen er forskningssjef i avl og genetikk i Nofima, og hun intervjuet ulike beslutningstakere i oppdrettsnæringa i Sørøst-Asia i en pilotstudie fra 2012:

‒ Dessverre er det altfor få oppdrettere globalt som har tilgang til genetisk forbedret yngel for oppdrett. Jeg mener at veldrevne avlsprogram er en forutsetning for å kunne drive bærekraftig fiskeoppdrett, sier Olesen.

Det er fremdeles en liten del (10%) av verdens akvakultur som er basert på genetisk forbedrede arter selv om det er vist at bruk av genetisk forbedret materiale vil gi bedre ressursutnyttelse, produktkvalitet og dyrevelferd.

Fiskeoppdrett kan redusere fattigdom

‒ En stor del av produksjonen foregår i utviklingsland, og det er samtidig potensiale for å øke produksjonen og selvforsyningen av fisk i flere land i Afrika. Derfor er det gledelig at Utenriksdepartementet har iverksatt programmet Fisk for utvikling, fortsetter Olesen.

Fisk for utvikling har som mål å bekjempe fattigdom gjennom matsikkerhet, bærekraftig forvaltning og lønnsom næringsvirksomhet. Her har Nofima og partnere tatt initiativ med for eksempel The Norway Ghana Tilapia Initiative (NORGHATI).

Et godt eksempel på et vellykket avlsprogram som har levert genetisk forbedret tilapiayngel til et stort antall små oppdrettere, finner vi i Vietnam. Nofima-forskere har vært sentrale i dette avlsarbeidet. Se film av Norad:

https://youtu.be/m4-YFnqIuXs

Arbeidet til Panya Sae-Lim er finansiert av Norges Forskningsråd.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse