Gå til innhold
Annonse
Harald Sveier, teknisk leder i Lerøy Seafood. Foto: Ole Andreas Drønen
Harald Sveier, teknisk leder i Lerøy Seafood. Foto: Ole Andreas Drønen

LOFOTEN: Harald Sveier i Lerøy Seafood Group tar et oppgjør med mediedekningen av norsk havbruk.

Annonse

Den tekniske lederen i Lerøy Seafood Group er overbevist om at sjømatindustrien er den mest bærekraftige og mest fremtidsrettede matindustrien som finnes. 

- Det er ingen andre næringer som har lavere fotavtrykk, bedre ressursutnyttelse, mindre ferskvannsforbruk, mindre kjemikalieforbruk enn den næringen vi jobber i. Vi er helt på toppen, vi er helt suverene, sier han.

Forsket på fiskeinntak

Sveier mener likevel havbruksnæringen skal være klar over at det er de som sitter med de blanke arkene, og at de selv kan være med å påvirke havbruksnæringens renommé.

Han legger til at det er tusen andre mennesker som har masse meninger om hva næringen holder på med, og sender samtidig et stikk til VG.

- Vi har alle sett overskriftene fra VG med “ikke gi laks til barna, kan gi hjerneskade”. Det er kjempemotiverende den dagen du skal ut på merden, det er kuling, det regner og det er 5 grader. Så får du beskjed at det du holder på med der ute er død og fordervelse. Vi kan ikke ha det sånn, poengterer han.

NIFES (Nå Havforskningsinstituttet) har akkurat avsluttet et stort 4-års prosjekt som gikk på human ernæring og fiskeinntak. Inntak av mager fisk, fet fisk, makrell, laks og torsk ble målt grundig. Forsøkene som ble gjort kostet 70 millioner kroner, og resultatene var entydige.

- Spiser du fisk i en eller annen form, så har det en positiv effekt. Det viste seg på barns IQ, på barns konsentrasjonsevne, og på folks helse generelt. 

Sveier tar et nytt eksempel for å illustrere viktigheten av langsiktig tenking.

- 30 april i år. Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk og Salmar søkte om fellingstillatelse på sjøfugl. Det endte med en helside i Adreaas. Hva er det de tenker på?, spør han undrende. 

Han legger til at løsningen på fugleproblemet allerede eksisterer og at dette dermed er en sak som enkelt kunne vært unngått.

- Samtlige flyplasser i denne verden har et fugleproblem og det har de løst. Noen bruker haglepatroner, men de aller fleste bruker lasersystemer. Det koster litt mer, men vi slipper da sånne overskrifter, sier han.

25 år uten antibiotika

I 1992 og 1993 stoppet antibiotikaforbruket i havbruksnæringen, da det kom gode vaksiner på banen. 

Sveier forteller at det har vært situasjoner med Yersinia, i sjø på laks, og at dette problemet burde vært løst på en bedre måte.

- Vi vet at noen velger å bruker antibiotika på fisk med Yersinia i åpne merder på sjø. Da ødelegger vi det vi har brukt 25 år på å bygge opp, sier han oppgitt.

Han understreker igjen at næringen må være bevisst på handlingene sine.

 – Det er en ekstremt kortsiktig løsning, og det fører til uendelig langsiktige kostnader. Vi må tenke langsiktig og være veldig bevisst på hva vi gjør for å få et sant, rent og godt bilde av den næringen vi holder på med, for det vi holder på med er vanvittig bra, avslutter han.

Sveier takkes av Europharmas Jim-Roger Nordly. Foto: Ole Andreas Drønen
Sveier takkes av Europharmas Jim-Roger Nordly. Foto: Ole Andreas Drønen
Harald Sveier viser engasjert avisoppslag som har kommet på trykk om norsk havbruk. Foto: Ole Andreas Drønen
Harald Sveier viser engasjert avisoppslag som har kommet på trykk om norsk havbruk. Foto: Ole Andreas Drønen

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse