I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse er det mange respondenter som oppgir at det er den generelle fiskehelsen og prosessene i forkant av selve avlusingen, trenging og pumping, som er avgjørende for velferden i avlusingssituasjonen. Foto: Linn Therese Skår Hosteland
I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse er det mange respondenter som oppgir at det er den generelle fiskehelsen og prosessene i forkant av selve avlusingen, trenging og pumping, som er avgjørende for velferden i avlusingssituasjonen. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

Kronikk: En betydelig forskningsinnsats pågår for å løse helse- og velferdsutfordringene ved avlusning

Fiskehelserapporten som ble publisert denne uken synliggjør noen av de utfordringene norsk laksenæring står overfor. Da er det også greit å ha som bakteppe den betydelige forskningsinnsatsen som nå pågår for å løse nettopp disse.

Publisert

Kronikken er skrevet av Sven Martin Jørgensen som er fagsjef fiskehelse og fiskevelferd i FHF.

Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2020 viser at det fortsatt er et stort paradoks at den positive trenden med kontroll på lave lusenivåer gir tilsvarende negative konsekvenser for laksens helse og velferd. I rapportens spørreundersøkelse er «mekanisk skade relatert til avlusing» rangert som viktigste årsak til redusert velferd i matfiskanlegg med laks og regnbueørret. Avlusingsskader er også på andre plass når det gjelder årsak til dødelighet hos laks, og førsteplass for regnbueørret i matfiskfasen. Korrigerer man senere års dødelighetstall for dødelighet som kun tilskrives lusebehandling, vil man trolig se at næringen totalt sett har gjort vesentlige forbedringer for laksens helse med redusert dødelighet de siste 5-10 årene. Uansett er det utvilsomt at avlusing er belastende for laksen, og dette er årsaken til at næringen i samarbeid med teknologileverandører og fiskehelsetjenester har brukt, og fortsatt bruker, store ressurser på å gjøre de ulike avlusingsmetodene velferdsmessig forsvarlige.

Med bakgrunn i de økte velferds- og fiskehelseutfordringen som har kommet i kjølvannet av avlusingsoperasjonene, finansierer FHF på vegne av næringen en rekke prosjekter som sammen skal bidra til forbedring av operasjonene, samt dokumentere at disse foregår på en velferdsmessig forsvarlig måte. Termisk avlusing dominerer fortsatt blant de ikke-medikamentelle metodene, men behandling av laks ved bruk av varmt vann er som kjent velferdsmessig utfordrende. Mattilsynet har også antydet en utfasing av metoder som bruker temperatur høyere enn 28 °C, med mindre ny kunnskap kan forsvare fortsatt bruk som i dag. På bakgrunn av dette ble prosjektet TermVel (prosjektnr. 901649) etablert i fjor høst. Her skal SINTEF Ocean og partnere blant annet avklare dødelighetsårsaker og effekt på fiskevelferd i forbindelse med termiske metoder, og studere effekt av ulike temperaturer og gjentatte termiske behandlinger på fiskens velferd. Videre skal laksens panikkrespons, eksponeringstid og behandlingstemperatur ved termisk avlusing studeres i feltforsøk, gjennom utstyrs- og metodeutvikling for støtregistreringer mellom fisk og rør. Resultatene vil være av stor verdi for oppdretterne for å kunne forbedre “beste praksis” ved bruk av termiske metoder, stille krav til teknologileverandører og tjenestetilbydere, og ikke minst i arbeidet med å forbedre fiskens velferd og redusere dødelighet. Prosjektet avsluttes først om ett år, men viktige resultater vil rapporteres fortløpende.

Sven Martin Jørgensen er fagsjef fiskehelse og fiskevelferd i FHF. Foto: FHF.
Sven Martin Jørgensen er fagsjef fiskehelse og fiskevelferd i FHF. Foto: FHF.

I arbeidet med å forbedre avlusingsoperasjoner og avdekke hvor eventuelle belastninger for fisken oppstår, er det av stor verdi om dette kan studeres uten bruk av levende fisk. Prosjektet OWITOOLS (prosjektnr. 901594) skal videreutvikle en sensorfisk, altså en kunstig laks som kan registrere ulike parametere når den sendes gjennom en avlusing. Støt og trykkbelastninger på laksen er en av utfordringene i dagens systemer, og sensorer for dette ligger inne i denne kunstige fisken. Forskerne skal sammenligne det den levende laksen utsettes for og tåler uten at det går utover langsiktig fiskevelferd, med tilsvarende målinger som gjøres med den kunstige fisken. Når dette er kjent kan sensorfisken brukes som et verktøy for å dokumentere velferden til laksen, samt avdekke mulige kritiske områder eller utforminger som må forbedres i systemene. Prosjektet skal også utvikle verktøy for sanntidsovervåkning av en fiskegruppes tilstand ved bruk av lyd (akustikk) og visuelle målinger av blant annet svømmehastighet og gjellelokkbevegelser, for å se om slike kan brukes som sanntids velferdsindikatorer for laks som skal gjennom en avlusing. Et spennende delmål i prosjektet er å se om lyd direkte fra laksen kan brukes som indikator på stress og ubehag.

I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse er det mange respondenter som oppgir at det er den generelle fiskehelsen og prosessene i forkant av selve avlusingen, trenging og pumping, som er avgjørende for velferden i avlusingssituasjonen. Prosjektet CrowdMonitor (prosjektnr. 901595) har som mål å hjelpe oppdretterne med å forbedre trengeprosessen. Nofima og partnere skal bruke “state of the art” kunnskap om trenging til å utvikle en verktøykasse med de best egnede indikatorer som kan måles for å overvåke velferd under trenging. Dette verktøyet skal brukes til å evaluere intensitetsskalaen for trenging i karforsøk på land og merdforsøk i sjø, både under eksperimentelle og kommersielle betingelser. Resultatene herfra, og fra andre prosjekter finansiert av blant andre Forskningsrådet, vil til slutt brukes til å definere nye intensitetsskalaer for trenging samt utarbeide konkrete anbefalinger for utførelse av velferdsmessig optimal trenging.

I Fiskehelserapporten oppgis det at laks med sirkulasjonsforstyrrelser og nedsatt gjellehelse synes å tåle termisk behandling spesielt dårlig. Nettopp sammenhengen mellom termisk avlusing og mulige effekter på laksens gjellehelse ble nylig rapportert i en masteroppgave av Birgit Kvåle, som del av Universitetet i Bergen sitt prosjekt 901514 («Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett»). Konklusjonen fra studiet er at behandling med varmt vann i seg selv ikke har negativ påvirkning på gjellehelsen, men at patogenbelasting og gjellehelsestatus i forkant av behandlingen medfører forhøyet risiko for dødelighet under avlusing.

Oppsummert pågår det altså mye forskning som skal bidra til at alle ikke-medikamentelle avlusingsoperasjoner kan utføres på en velferdsmessig forsvarlig måte, slik at eventuelle tap av fisk som direkte eller indirekte er knyttet til behandlingene kan reduseres. Mye av tapene omfatter laks som ikke er tilstrekkelig robust til å tåle håndteringen, eller ikke klarer å restituere seg i etterkant. Tiltak for å styrke laksens robusthet er et område det også forskes mye på for tiden, og sammen med innsatsen nevnt over samt næringens pågående arbeid med langsiktig forbedring av biosikkerheten, er det god grunn til å forvente store forbedringer med tanke på laksens helse og velferd de neste årene.

En samlet oversikt over forskningen som gjøres på lus med finansiering fra FHF finnes her