Torben Foss: Slik kan Brexit påvirke sjømatnæringen

Med Storbritannia ute av EU vil også 8 % (akkumulert per uke 24 i år) av laksevolumene fylles fra innenfor EU til utenfor. Og som kjent var jo Storbritannia en av hoveddrivkreftene for handelshindringer for 10-15 år siden.

- Bør vi frykte for hva de nå vil finne på overfor norsk laks?

- Når det gjelder tollsatser til et fremtidig UK utenfor EU er ikke oppdrettsnæringen så utsatt. De fleste husker at EØS-avtalen ikke ga noen tollettelser for de produktene som kommer fra oppdrettsnæringen. Lakseberget høsten 1991 gjorde det umulig, forklarer Torben Foss overfor Kyst.no.

Foss var i perioden 1990 til 1995 ekspedisjonssjef i avdelingen for havbruk, industri og eksport i Fiskeridepartementet. Etter dette var han fiskeriråd ved Norges EU-delegasjon. I dag jobber han med de mange av samme spørsmålene, gjennom sin jobb som advokat i PwC Seafood i Bergen.

Han påpeker at tollen på både fersk og frossen rund og sløyd laks, på amerikansk initiativ ble bundet i GATT i 1960-årene til 2 %.

- Antar vi at «nye» UK blir medlem av GATTs etterfølger, WTO, beholder oppdrettsnæringen denne posisjonen.

Norges Sjømatråd sier det bare er spekulasjoner på hvordan sjømateksporten blir berørt.

Kan bli tøft for torsken

Han sier at torskesektoren derimot kan se med misunnelse på sine brødre i oppdrettsnæringen.

- EØS-forhandlingenes klart viktigste måloppnåelse var full tollfrihet for bearbeidede fiskeprodukter. Når UK forlater EU – og slutter seg til WTO - faller denne tollfriheten bort og blir erstattet av relativt høye WTO-tollsatser. UK er et stort norsk torskemarked og eksporten vil bli skadelidende hvis ikke avbøtende tiltak settes inn. Island vil få føle dette i enda sterkere grad, sier han.

EFTA

Skulle imidlertid «nye» UK gå inn i EFTA, endrer toll-situasjonen seg ifølge Foss til det bedre også sammenlignet med i dag.

- Internt i EFTA har nemlig fisk- i alle varianter – vært tollfri siden slutten av 1989. At «nye» UK igjen melder seg inn i EFTA, er imidlertid ikke sannsynlig, etter de flestes vurdering.

Veterinæravtale

Han mener de største konsekvensene overfor Storbritannia vil kunne komme på mer prosaiske områder.

- UK vil jo også melde seg ut av EU/EØS sitt veterinærområde. Hvis dette ikke repareres gjennom en avtale, vil eksport av all norsk fisk måtte tilfredsstille de hygieniske kravene som UK velger å stille. Kanskje må vi igjen tilbake til fiskeeksportens «middelalder» med veterinærattester på hver eneste fiskeparti. Alle gode makter må forhindre det, understreker han sterkt.

Eierskapsregler i Skottland

Utmeldingen vil også kunne få betydning for norsk eierskap i oppdrettsselskap i Storbritannia.

- Slik ESA tolker EØS-avtalen gir alle EØS borgere en rett til å etablere seg i all næringsvirksomhet i hele EØS-området. Det eneste unntaket er eierskap til fiskefartøy i Island og i Norge. Oppdrettsnæringen er i denne sammenheng som all annen næringsvirksomhet.

I og med at UK forlater EU, faller denne beskyttelsen bort.

- Det vil gi dem rett til å utforme sine egne regler om eierskap. Vi har sett at f.eks. Færøyene har gitt etter for nasjonalistiske strømninger på dette området. For oppdrettsnæringen vil det derfor være en klar fordel at Skottland blir værende i EU selv om UK forlater unionen, sier han.