Bjørn-Erik Stabell, bransjeansvarlig for laks og ørret og analytiker Paul Aandahl på kaien foran kystens hus i Tromsø, der Sjømatrådet sammen med mange andre i havbruksbransjen har sine hovedkontor. Foto: Therese Soltveit.
Bjørn-Erik Stabell, bransjeansvarlig for laks og ørret og analytiker Paul Aandahl på kaien foran kystens hus i Tromsø, der Sjømatrådet sammen med mange andre i havbruksbransjen har sine hovedkontor. Foto: Therese Soltveit.

Omprioriterer markedsbudsjettet til laks

- Norges Sjømatråd er tungt forankret i laksebransjen og vi har nå gjort noen store budsjettmessige omprioriteringer, sier Bjørn-Erik Stabell i Norges Sjømatråd til kyst.no.

Publisert

- Fjorårets debatt om Norges Sjømatråd har resultert i en ny strategi som har gitt noen omrokkeringer i årets budsjett for laks, sier bransjeansvarlig for laks og ørret Bjørn-Erik Stabell, og analytiker for laks og pelagisk fisk Paul Aandahl til kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett da vi besøkte Sjømatrådet denne uken.

De to holder til i moderne lokaler på Kystens Hus i Tromsø, som blant blant annet huser Norges Sjømatråd, Sjømat Norge, Salmar og FHF.

Helt rå satsing

- Norges Sjømatråd vil være godt forankret i laksebransjen, og vi har nå gjort noen store budsjettmessige omprioriteringer, sier de to.

Stabell sier det er satt i gang en større satsing på å ta posisjon på rått konsum av laks.

- Vi satset jo i fjor stort på Global Sushi Challenge, der finalen gikk i Japan i fjor. Dette så vi jo ble en stor suksess, sier Stabell.

Videre forteller han at Norges Sjømatråd i lag med flere aktører er nå gått i gang med «Laks er viktig» kampanjen. Der næringen har laget en kampanje som igjennom videreformidling av kunnskap har til hensikt å styrke omdømmet til laksebransjen.

Bjørn-Erik Stabell, bransjeansvarlig for laks og ørret i Norges Sjømatråd, finner ut hvor dagens laks er kommet fra i fiskedisken på Kystens hus. Foto: Therese Soltveit.
Bjørn-Erik Stabell, bransjeansvarlig for laks og ørret i Norges Sjømatråd, finner ut hvor dagens laks er kommet fra i fiskedisken på Kystens hus. Foto: Therese Soltveit.

- Sjømatnæringen har via sjømatrådet finansiert hele mediekampanjen. Så det er et veldig viktig prosjekt for næringen, poengterer Stabell.

Satser tungt i Frankrike

Stabell sier det også er en større satsing på nye potensielle marked.

- Sjømatrådet sentralt satser ganske tung på dette, der laks er en stor bidragsyter til sjømatrådet sine budsjetter, legger han til. 

Stabell og Aandahl ramser opp de viktigste markedene til Sjømatrådet fremover:

- Frankrike

- Tyskland

- Spania og

- Sør Øst Asia. (nye markeder)

- Vi satser på laks i Frankrike først og fremst, der har det vært noen tunge år med tilbakegang, etter mange år med vekst. Men vi ser at på slutten av 2014, der Sjømatrådet investerte i en tung tv-kampanje som fungerte og skapte interesse. Den gikk i 2014, som også ble endt i 2015 og skal rulle og gå i 2016 også, forklarer Aandahl og Stabell.

De sier at den negative utviklingen Frankrike er flatet ut og de ser en tydelig forbedring av laksens rykte og etterspørsel. 

Bjørn-Erik Stabell og Paul Aandahl viser frem sine nye moderne sjømatkontor på Kystens hus i Tromsø. Foto: Therese Soltveit.
Bjørn-Erik Stabell og Paul Aandahl viser frem sine nye moderne sjømatkontor på Kystens hus i Tromsø. Foto: Therese Soltveit.

- Tyskland er også et viktig marked for laksen videre, som sammen med Spania som blir et betydelig satsingsmarked for oss. Det har vært en ekstremt fin utvikling der og det samme i Italia, forklarer de to.

Nye markeder

Stabell ramser også opp Norge som et videre viktig satsingsmarked, og viser også til nye markeder i Sør-Øst Asia som Sjømatrådet har en interesse i at skal utvikles videre.

- Vi har troen på Asia markedet, vi ser en vekst men kanskje ikke så stor vekst som vi håpet på. Vi var nok litt overoptimistiske til potensialet til laks i Asia i 2013, sier de til kyst.no

- Vi ser fortsatt at andelen middelklasse i Asia skal opp. Bare nå frem til 2020 skal veksten gå kraftig opp, så vi trudde laksens utvikling skulle vært lengre på vei, men det er bare et spørsmål om når tid veksten kommer, utdyper Aandahl og Stabell.