CRISPR kan brukes til å gi en steril laks. Øverst: Vanlig kjønnsmoden hannlanks med typiske kjennetegn som endret farge og krokformet underkjeve. Nederst: Hannlaks uten kjønnsceller, som ser ut som en umoden laks. Foto: Havforskningsinstituttet

Den nye laksen - genredigert og unik?

Nye metoder og verktøy for genredigering som CRISPR, kan gi havbruksnæringen både nye muligheter og utfordringer.

Harrieth Lundberg
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Prosjekt Havåker i regi av Tekna (Teknisk-naturvitenskaplig forening) har sett på hvordan nye teknologier som CRISPR og stordata kan påvirke innovasjon i havbruket. Bakgrunnen for fokuset på CRISPR er flere.

CRISPR

  • CRISPR (Clustered Regulatory Interspaced Short Palendromic Repeats) ble oppdaget i 2012 og kan brukes til målrettet å endre og kutte DNA i alle organismer.
  • Verktøyet gir muligheter for presise målrettede endringer i DNA’et til levende organismer.
  • Ved Havforskningsinstituttet har forskere klart å slå av genene som gjør at laks utvikler kjønnsceller.
  • Det forskes også rundt mulighetene for å bruke genredigerings-teknologi for å øke laksens motstand mot ILA

Bioteknologirådet har laget et nytt forslag «til oppmykning av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer».  Videre pågår det allerede forskning på genredigering av laks ved bruk av CRISPR, blant annet ved Havforskningsinstituttet, hvor de har brukt CRISPR teknologi til å lage steril laks. 

Torsdag 17. januar på Media City i Bergen, lanserte Tekna en rapport med flere innlegg om CRISPR og mulighetene dette vil gi havbruksnæringen. Flere aktører med tilknytning til, eller interesse for havbruksnæringen var representert.

Blant annet  Sjømat Norge ved Henrik Stenwig, Nettverk for GMO-fri mat og fôr ved daglig leder Aina Bartmann, Havforskningsinstituttet ved Anna Wargelius, AquaGen ved Odd Magne Rødseth, Norske Lakseelver ved fagsjef Erik Sterud, Bioteknologirådet ved Petter Frost og forsker Dorothy Dankel ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Forfatterne av rapporten fikk 8 minutter hver som innledning til en paneldebatt. 

aktuelt crispr forskning