Miljødirektoratet nekter Havforsknings­instituttet å gjøre forsøk med steril CRISPR-laks i sjø

– Miljødirektoratet vurderer at det foreligger fare for miljømessige skadevirkninger, selv om sannsynligheten for at dette kan skje er svært lav. Basert på en samlet vurdering av vilkårene i genteknologiloven konkluderer vi med at disse ikke er oppfylt for denne forsøksutsettingen, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Les vedtaket her

Forskere ved Havforskningsinstituttet har søkt Miljødirektoratet om forsøksutsetting av genmodifisert laks. Ett av målene med forskningen er å unngå at oppdrettslaks som rømmer påvirker villaksens genmateriale, slik rømt oppdrettslaks kan gjøre i dag.

Etter vår erfaring er dette første gang det søkes om utsetting av genmodifiserte fisk i Europa.

Les også:

Blir luseresistens en norsk eller internasjonal innovasjon?

Genteknologiloven regulerer blant annet fremstilling og utsetting av genmodifiserte organismer (GMO) i miljøet. Loven krever grundige vurderinger, som skal trygge miljø og helse før en utsetting. I tillegg skal det legges vekt på om utsettingen er samfunnsnyttig og bidrar til bærekraftig utvikling.

– Forskning og utviklingen av en steril oppdrettslaks kan være et samfunnsnyttig formål, og på sikt bidra til bærekraftig utvikling. Men for denne forsøksutsettingen er det risiko for spredning av sterilitet til villaksbestander. Det er derfor ikke mulig å gi godkjenning etter regelverket, sier Miljødirektør Hambro.

Ifølge Bioteknologirådets uttalelse kan denne forsøksutsettingen væreii samfunnsnyttig og bidra til å fremme bærekraftig utvikling, men de setter som premiss at risiko av genetisk påvirkning av villaks unngås.

Les også:

Klokkestopp i saken om utsett av Crispr-laks – Kommer tidligst i sjøen til våren

Mulige alvorlige konsekvenser for villaks

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert helse- og miljørisiko ved utsetting.

Ifølge VKM kan det ikke utelukkes at noen av forsøksfiskene er bærere av et sterilitetsallel og dermed kan få avkom.

– Hvis en av de genmodifiserte fiskene ikke er steril, kan den likevel bære egenskapen for sterilitet i sitt arvemateriale og overføre det til neste generasjon. Hvis sterilitet spres fra genmodifisert laks som rømmer, viser VKMs beregninger at det kan ha alvorlige og irreversible konsekvenser for villaksen, sier Hambro.

VKM vurderte at selv om det er en svært lav sannsynlighet for dette, kan spredning til en villakspopulasjon forekomme selv med få forsøksfisk. I en sannsynlighetsberegning viser de at egenskapene for sterilitet i verste fall kan videreføres i flere generasjoner av villaksbestander.

Miljødirektoratet vurderer presset på villakspopulasjoner som stort, og mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Villaksen ble i 2021 ført opp på Norsk rødliste for arter, i kategorien nær truet.

Ikke mulig å redusere risiko av forsøket

Miljødirektoratet har vurdert om det er mulig å redusere påvist risiko ved forsøksutsettingen gjennom risikoreduserende tiltak. Et risikoreduserende tiltak søker har oppgitt er å bruke doble merder for å forhindre rømning. Ifølge VKM gir ikke doble merder nødvendigvis noen ekstra sikkerhet mot rømming sammenlignet med standard oppdrettsmerder.

– Miljødirektoratet vurderer at søkers foreslåtte risikoreduserende tiltak ikke er tilstrekkelig for å forhindre rømming, og at disse derfor ikke kan redusere risiko i tilstrekkelig grad for dette forsøket, sier Hambro.

Lite kunnskap om andre økologiske effekter

VKM påpeker at det ikke er undersøkt om genmodifiseringen kan gi effekter på fiskens adferd, siden søker ikke har utført forsøk for å studere dette i sine lukkede forsøksanlegg. Det mangler derfor kunnskap om hvordan de genmodifiserte fiskene vil oppføre seg i miljøet.

– Loven stiller som krav at utsetting som hovedregel bare skal kunne skje trinnvis. Miljødirektoratet vurderer at det ikke er grunnlag for å gi unntak fra hovedregelen om trinnvis utsetting i denne saken, sier Hambro.

Laksen i forsøket er genmodifisert ved hjelp av en ny metode kalt genredigering. Det er gjort endringer i laksens egne gener, uten å sette inn arvestoff fra andre organismer. Det finnes ikke en tilpasset veiledning for risikovurdering av genredigerte organismer i dag. Det er nå under utarbeidelse i EU. Forskningen på genredigerte dyr er i en tidlig fase, og det kan forventes mye ny kunnskap på området.