Veterinærinstituttet satser mer på dyrehelseøkonomi
Hva koster sykdom hos dyr og fisk? Hva koster tiltakene for å begrense spredning av sykdom? Veterinærinstituttet tar grep for å få mer kunnskap om disse spørsmålene.
Det skriver Veterinærinstituttet på sin hjemmeside.
Med en satsing på dyrehelseøkonomi ønsker Veterinærinstituttet å bidra med et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag når myndighetene og næringene skal treffe beslutninger om tiltak knyttet til dyrehelse. I første omgang vil fokuset være på akvakultur, men planen er å utvide til alt husdyrhold etter hvert.
I dag er forsker Cecilie Walde ansatt på heltid for å jobbe med helseøkonomi. I tillegg er professor Bård Misund, Universitetet i Stavanger, nylig ansatt i en toer-stilling. Dette samarbeidet understreker behovet for tverrfaglighet i helseøkonomi, og skal sikre at vi både får god økonomi- og helseforståelse i våre analyser.
- Vi opplever at myndigheter, politikere og næringene i økende grad etterspør kunnskap om de økonomiske sidene ved håndtering av sykdom hos produksjonsdyr. Helseøkonomiske analyser kan for eksempel belyse verdien av god biosikkerhet og gi grunnlag for å vurdere ulike forebyggende og sykdomsbekjempende tiltak opp mot hverandre. Samlet skal det bidra til gode beslutninger med tanke på både sykdom og økonomi, sier avdelingsdirektør Fiskehelse- og velferd, Edgar Brun.
Hva er dyrehelseøkonomi?
Dyrehelseøkonomi studerer hvordan begrensede ressurser kan benyttes best mulig for å sikre god dyrehelse, i hovedsak hos produksjonsdyr. Dyrehelseøkonomi som fag faller inn under disipliner som veterinærsamfunnsmedisin og samfunnsøkonomi. Økonomiske vurderinger av kostnad av dyresykdommer og zoonoser i tillegg til intervensjoner, som for eksempel vaksinering, er viktige elementer i dyrehelseøkonomi. Det betyr at økonomiske metoder som kost-nytte og kost-effektivitets analyser er sentrale, i tillegg til kostnad og lønnsomhetsanalyser.
Helseøkonomisk analyse av avlusning
Hvor mye kan forsvares å bruke på å forebygge eller forbedre ulike avlusingsoperasjoner slik at fisken blir godt ivaretatt under behandlingen? Dette var ett av spørsmålene i Cecilie Waldes doktoravhandling. Avlusning koster oppdretterne store summer hvert år, og en stor andel av disse kostnadene skyldes at fiskens biologi ikke blir godt nok ivaretatt under avlusningsoperasjonene.
Beregningene viste at: Norsk fiskeoppdrett er bedre tjent med å bruke millioner til forebygging og forbedring enn å betale for tapene (vetinst.no)
Dette arbeidet har vært en del av det pågående europeisk prosjektet DECIDE hvor Veterinærinstituttet fortsetter med arbeid relatert til helseøkonomiske vurderinger innen akvakultur.
Internasjonalt samarbeid
Det er økende internasjonal interesse for dyrehelseøkonomi. Behovet for samarbeid og kunnskapsutvikling for å sikre utvikling av gode analytiske redskap er stort. Veterinærinstituttet har derfor blitt en del av Verdens Dyrehelseorganisasjon (WOAH) sitt europeiske samarbeidssenter for dyrehelseøkonomi (CCEAH- Collaborating Centre for Economics of Animal Health). Hovedpartnerne her er Universitetet i Liverpool og Universitetet i Utrecht. Veterinærinstituttets hovedfokus er i første omgang akvakultur. Veterinærinstituttet deltar også i det globale initiativet Global Burden of Animal Diseases (GBADs) i WOAH som tilsvarer global burden of diseases (GBDs) i Verdens Helseorganisasjon (WHO).
