Kronikk:
Lavere dødelighet krever mer enn sterke ord
Administrerende direktør i Salmon Group
Den årlige fiskehelserapporten har, som Dyrevernsalliansen så riktig påpeker, vist at produksjonsoverlevelsen for laks og ørret ikke på langt nær er høy nok. Ingen er tjent med høy dødelighet – verken etisk, biologisk eller økonomisk. Dette er en realitet oppdrettere jobber med hver dag, hele året.
Likevel omtales faglige forklaringer som «bortforklaringer». Det er et retorisk grep – ikke et faglig argument. Å forstå biologi er ikke å unnskylde dødelighet. Det er forutsetningen for å redusere den.
Siden 2005 har fiskehelserapporten gitt oss en årlig status for fiskehelse i Norge. Den dokumenterer utfordringer – men også utvikling. År for år viser den hvordan næringen har jobbet for å finne løsninger gjennom betydelige investeringer i vaksiner, teknologi, fôr og produksjonsmetoder.
Høy dødelighet er ikke en lønnsom forretningsmodell. Det er et produksjonsproblem som koster betydelige ressurser – hver dag. Derfor investeres det kontinuerlig i løsninger som kan bidra til at flest mulig individer ikke bare når målet, men også har et liv uten unødvendig stress og lidelse.
Påstanden om at midler brukes på «lobbyvirksomhet og kommunikasjonsrådgivning» fremfor forbedring i produksjon, harmonerer dårlig med realiteten i selskapenes investeringer i teknologi, biologi og drift. Å redusere en kompleks næring til en slik forklaring bringer oss ikke nærmere løsninger.
Vårt opprinnelige innlegg hadde ett hovedpoeng: Krav til overlevelse og dyrevelferd må være biologisk realistiske og kunnskapsbaserte. Å forklare hvordan risiko akkumuleres over tid er ikke å normalisere dødelighet.
Det er å beskrive biologiske og statistiske sammenhenger som må forstås dersom vi faktisk skal redusere den. Å forstå årsak er ikke å akseptere problemet – det er forutsetningen for å løse det.
Det hevdes at vi «normaliserer høy dødelighet» og «overser dyrevelferdsloven». Tvert imot. Nettopp derfor er arbeidet med å redusere behandlingsrelaterte skader, infeksjoner og produksjonslidelser så sentralt.
Fiskehelserapporten viser at dødelighet i dag i stor grad er multifaktoriell: behandlingsbelastning, gjellelidelser, bakterielle infeksjoner og miljøforhold virker sammen. Ingen av disse faktorene kan løses med ett enkelt tiltak. Å redusere dette krever mer kunnskap, bedre teknologi og kontinuerlig forbedring – ikke forenklede forklaringer.
Det kan derfor være grunn til å minne om at Salmon Group allerede i 2020 publiserte rapporten «Fiskevelferd i oppdrett – kva er det?», der vi løftet frem sentrale velferdsutfordringer og dødelighet.
Rapporten ble lansert offentlig, med deltakelse fra blant annet Dyrevernsalliansen. Arbeidet med å synliggjøre og diskutere utfordringene i næringen er med andre ord ikke nytt – og det er ikke drevet av retorikk, men av ansvar.
Fiskehelserapporten dokumenterer samtidig betydelig variasjon – både mellom produksjonsområder og mellom enkeltlokaliteter. Oppdrettsnæringen er ikke én aktør med én praksis og ett resultat. Den består av flere hundre selskaper som opererer under ulike biologiske og miljømessige forutsetninger.
Når denne variasjonen ikke anerkjennes, risikerer vi å overse nettopp de erfaringene og løsningene som faktisk har bidratt til å redusere dødelighet enkelte steder. En kompleks biologisk virkelighet krever nøyaktighet – ikke forenkling.
Salmon Group er eid av norske, privateide oppdrettere med produksjon i de fleste av landets produksjonsområder. For våre eiere er oppdrett et langsiktig eierskap med lokal forankring og generasjonsperspektiv. Beslutningene tas tett på produksjonen – og tett på konsekvensene.
Flere av våre eiere, også i krevende produksjonsområder, har oppnådd over 95 prosent produksjonsoverlevelse i enkelte produksjonssykluser. Det er ikke tilfeldig. Når eierskapet er nært og investeringene langsiktige, skapes sterke insentiver til å ta i bruk ny teknologi tidlig, forbedre driften kontinuerlig og prioritere fiskevelferd i praksis. Tett på fisken. Tett på beslutningene. Tett på ansvaret.
Vi mener det er bra at organisasjoner som Dyrevernalliansen har fokus på dyrevelferd. Kritiske stemmer er nødvendig i enhver næring. Nettopp derfor er det avgjørende at debatten føres med presisjon.
Når biologiske forklaringer avfeies som bortforklaringer, og når intensjoner tillegges motparten, flyttes oppmerksomheten fra det som faktisk reduserer dødelighet – til retorikk.
Kritikk bør følges av dialog. Vi inviterer gjerne Dyrevernsalliansen til å besøke bedrifter i vårt nettverk og møte oppdrettere som arbeider tett på fisken hver dag.
Vi er overbevist om at bedre løsninger utvikles når fagmiljøer og kritiske stemmer møtes i åpen diskusjon. Skal vi redusere dødeligheten ytterligere, må vi bygge videre på kunnskap – ikke avstand.
Én ting bør vi kunne enes om: Realistiske mål forutsetter forståelse av årsak. Det krever samarbeid, ikke karakteristikker. Det krever faglig tyngde, ikke retorisk temperatur.
Vi deler målet om høyest mulig produksjonsoverlevelse. Veien dit går gjennom kunnskap, investeringer og systematisk forbedring – og gjennom en debatt som gjør det mulig å finne løsninger.
Å stille høye krav er en selvfølge. Men krav som ikke tar hensyn til biologi blir ikke strengere – de blir mindre gjennomførbare.
