Fant store forskjeller i fiskefôret
Havforskningsinstituttets overvåking viser at norsk fiskefôr gir laksen det den trenger, men at det er store forskjeller i vitaminnivåene.
Det går frem av den årlige overvåkingsrapporten fra Havforskningsinstituttet, som bygger på prøver av fiskefôr og fôrmidler tatt av Mattilsynet ved norske fôrfabrikker.
Det er stor variasjon i vitaminnivåene mellom ulike fiskefôr på det norske markedet, men fôrene dekker likevel laksens ernæringsbehov. Samtidig viser årets overvåking lave nivåer av miljøgifter og ingen funn av det utfasede tilsetningsstoffet ethoxyquin.
– I tillegg til å hente inn data om uønskede stoffer, har vi i år hatt et særlig fokus på næringsstoffer, som i 2023. Vi har gjort mer omfattende undersøkelser enn tidligere, og blant annet analysert flere typer B-vitaminer, sier HI-forsker Anne-Katrine Lundebye i en nyhetsmelding.
Forskerne har analysert fôr til laks og ørret i ulike livsstadier, fra startfôr i ferskvannsfasen til smoltfôr og vekstfôr i sjøfasen.
Store forskjeller i vitaminnivåer
Analysene viser at alle fôrtypene dekker fiskens ernæringsbehov, men at innholdet av vitaminer varierer betydelig mellom ulike produkter.
Gjennomsnittsnivåene av vitamin B12, B9 (folat), B6 og B5 har økt i alle fôrtypene sammenlignet med tidligere analyser.
– De høyeste verdiene vi målte av folat i startfôr var trolig høyere enn det som er optimalt for fisken. Men det finnes ikke grenseverdier for folat i fôr, og de høyeste målte verdiene var lavere enn det vi har sett tidligere.
Rapporten viser også at nivåene av vitamin A, C og D i gjennomsnitt var noe høyere enn i 2023, mens vitamin E og K var noe lavere.
Har analysert nye uønskede stoffer
Årets overvåking omfatter også flere stoffer som tidligere ikke har vært en del av programmet. Bakgrunnen er at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har etterlyst mer kunnskap om blant annet mineraloljer samt nitrat og nitritt i mat og fôr.
– Derfor har vi analysert flere uønskede stoffer som ikke har vært en del av overvåkingsprogrammet tidligere. Dataene kan bidra inn mot eventuelle fremtidige risikovurderinger i EU, sier Lundebye.
Forskerne har blant annet analysert innholdet av de to mineraloljegruppene MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) og MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons), som kan stamme fra forurensning med petroleumsbaserte mineraloljer under prosessering eller fra emballasje og utstyr.
– Nivåene av MOSH og MOAH var betydelig høyere i fiskeolje og planteolje enn i fiskemel og plantemel. Men jeg understreker at det ikke finnes grenseverdier for disse stoffene i fôr, fôrmidler og mat, sier Lundebye.
Nivåene av nitritt i fiskefôr og fiskemel lå under laboratoriets kvantifiseringsgrense og under gjeldende øvre grenseverdier.
Lave nivåer av miljøgifter
Overvåkingen viser også lave nivåer av miljøgifter i årets prøver.
Det utfasede tilsetningsstoffet ethoxyquin ble heller ikke i år påvist i noen av de analyserte fullfôrene eller fiskemelene.
Nivåene av miljøgifter som arsen, kvikksølv og kadmium var høyere i startfôr enn i smoltfôr og vekstfôr, slik tilfellet også var i analysene fra 2024. Samtidig lå nivåene av alle disse stoffene under gjeldende grenseverdier.
Hele rapporten kan leses her.
