Har gjort miljøpåvirkningen verre
Å redusere det marine innholdet i fôr har hatt en betydelig påvirkning på oppdrettsbransjens miljøavtrykk, avslører studie.
En ny studie viser de betydelige effektene endringer i sammensetningen av akvakulturfôr har hatt på det miljømessige fotavtrykket for europeisk oppdrett i løpet av de siste to tiårene, til tross for en betydelig reduksjon i bruken av villfanget fisk som fôr.
Studien, ledet av Björn Kok og Dr Wesley Malcorps ved Universitetet i Stirling sitt institutt for akvakultur, viser at lavere innslag av fiskemel og fiskeolje har redusert avhengigheten av marine ressurser, men også hatt store utilsiktede konsekvenser for oppdrettsnæringens miljøavtrykk.
Les hele saken på engelsk på Kyst.no søsternettsted Fishfarmingexpert.com.
Mellom 2000 og 2020 reduserte europeisk oppdrett sin bruk av villfanget fisk som fôr med 13 prosent, samtidig som sektoren nesten doblet produksjonen, hovedsakelig drevet av utvidelsen av norsk lakseoppdrett.
Likevel viser den nye analysen at det totale miljøavtrykket har økt kraftig.
Hovedfunn fra studien
Studien brukte en teknikk kalt Index Decomposition Analysis for å skille effektene av sektorvekst, effektivitet og fôringrediensers bidrag til miljøpåvirkning.
Resultatene viser følgende økninger i fire viktige miljøindikatorer:
-
Drivhusgasser: + 314 %
-
Arealkrav (landbruk): + 594 %
-
Vannforbruk: + 236 %
-
Marin eutrofiering: + 630 %
-
Ferskvannseutrofiering: + 468 %
Disse endringene har i stor grad blitt drevet av at marine ingredienser i fôret er blitt erstattet med plantebaserte ingredienser, særlig soyakonsentrat og rapsolje, som har høyere miljøpåvirkning per enhet enn de marine ingrediensene de erstatter.
Andre faktorer, som hvilke arter som oppdrettes i Europa og hvor effektivt fisken omdanner fôr til vekst, viste seg å ha hatt nesten ingen betydning for noen av miljøpåvirkningskategoriene.
Hva betyr dette?
Dersom miljøvurderinger fokuserer på én enkelt hovedindikator, risikerer man å fortelle en ufullstendig – og noen ganger misvisende – historie.
Studiens hovedforfatter, Björn Kok, understreker at selv om reduksjon i bruk av marine ressurser ofte omtales som et miljømål, må man passe på at vurderinger ikke baserer seg på bare ett enkelt tall eller indikator. Fokuserer man kun på nedgang i villfiskbruk, kan man få et ufullstendig eller misvisende bilde av den samlede bærekraften.
Dr. Wesley Malcorps peker på behovet for bedre utnyttelse av det industrien allerede har – for eksempel biprodukter fra fiskeprosessering som inneholder næringsstoffer og har lavere miljøfotavtrykk – samt utvikling av nye ingredienser som insektmel. Disse nye ingrediensene har potensial til å støtte langvarig bærekraftig vekst, men står fortsatt overfor utfordringer knyttet til kvalitet, levering og kostnader.
Studien ble utført av Universitetet i Stirling, sammen med Blue Food Performance Ltd., Universitetet i Zürich og Universitetet i Utrecht.
Sustainable akvafeed? The devil is in the detail er publisert i Journal of Cleaner Production.
