De nye hallene for produksjon av berggylte er så og si ferdige, og fisken svømmer i karene. Driftsleder er Geir-Inge Hosteland.
De nye hallene for produksjon av berggylte er så og si ferdige, og fisken svømmer i karene. Driftsleder er Geir-Inge Hosteland.

Verdens største anlegg for berggylte snart klart

Ingen steder i verden er det samlet så mange berggylter på et sted som hundre meter inn på land nord i Øygarden i Hordaland. Marine Harvest har utvidet det gamle marinfiskanlegget, og er snart klar til å offisielt klippe snoren for innvielse.

Publisert

Noen fakta om anlegget

  • Lokalisert ved Ljøsøy, på Blomøyna i Øygarden i Hordaland
  • Bygget i 2002 som torskeyngelanlegg
  • Marine Harvest tok over i 2009, konverterte til berggylte
  • Utvidet i fjor med påvekstanlegg, offisiell åpning i år.
  • Kapasitet 3,2 mill fisk i året.
  • Lever i symbiose med BKKs gasskraftverk, der berggylteanlegget skaffer BKK kaldt kjølevann, og får det varmt i retur.

Men åpningsformaliteter bryr berggylten seg lite om, der den allerede svømmer bedagelig rundt i de nye hallene.

I dag heter anlegget Marine Harvest Norway AS, avdeling rensefisk Øygarden, men det begynte som Cod Culture Norway i 2002. Da var planene å produsere torskeyngel her. Torsk kom det i karene og de var her helt frem til torskeeventyret etter hvert tok slutt mot slutten av forrige tiår. I 2003 kjøpte Marine Harvest anlegget og i 2009 konverterte de det til Marine Harvest Labrus AS.

Du kan også lese saken i Norsk Fiskeoppdrett digitalt (s10-15), som er åpent for alle i to uker i forbindelse med våre nye nettsider. Deretter åpent kun for abonnenter.

- Aktiviteten har vært og er fortsatt preget av storskala FoU, men i januar 2015 ønsket man å satse ytterligere på produksjon. Det fra før heleide selskapet, ble integrert i Marine Harvest Norge som avdeling rensefisk Øygarden. Betetegnelsen «Labrus» for oppdrettet berggylte (Labrus berggylta) har forøvrig internt blitt hengende ved fisken, som er svært ettertraktet i MHN sine lakseanlegg.   

Den som er historieforteller er driftsleder Geir-Inge Hosteland. Masfjordingen har selv lang fartstid som marinfiskoppdretter og drev i flere år med egen matfiskproduksjon av torsk. Etter at den siste torsken var utslaktet, var han ute av næringen noen år, før Marine Harvest hyret ham inn igjen i 2015 for å bygge ut og drive berggylteproduksjonen i Øygarden.

- Da jeg begynte i september 2015 var man allerede godt i gang med å diskutere utbyggingen. Nabotomten var kjøpt, og året etter startet byggearbeidene. Utgangspunktet var å være ferdig våren 2017, men å bygge ut for berggylte er ikke akkurat en rutinesak, derfor har det tatt  lenger tid. Ting er blitt endret på underveis. Et eksempel er at man nå bruker luftfôring i stedet for Betten-automater, sier Hosteland.

Karene i de nye påveksthallene er alle større enn de opprinnelige i det gamle bygget ved siden av.

Endelig dato for åpning er ikke fastsatt, det gjenstår ennå noen detaljer, men en gang i løpet av våren er det man styrer mot. Endel fisk er imidlertid kommet i karene og produksjonen er i gang.

Doblet produksjonskapasiteten

Slik anlegget er nå består det av flere avdelinger. Den gamle delen har 16 stykk 3-meterskar på 9 kbm hver. Her er 8 av dem avsatt til gyting og 8 til nyklekte larver. I tillegg er det 16 påvekstkar på 5x15 m på ca 25 kbm hver.

De nye hallene består av to avdelinger kalt hhv Påvekst 1 og Påvekst 2.

Den ene hallen har 15 -5 meters kar den andre har 15 store 8-meterskar som hver rommer ca 100 kbm vann. Alle kar i Påvekst 2 er selvrensende. Den nye utbyggingen har medført at produksjonskapasiteten er blitt mangedoblet.

I Påvekst 1 går fisken frem til de er ca 10 gram, hvor noe sendes til påvekst på Rissa og hos Njord Salmon og noe går videre til Påvekst 2.

I Påvekst 2 går fisken til de blir levert til Marine Harvest Norge sine sjøanlegg. Hele prosessen fra klekking til laksemerd tar mellom 12 og 18 måneder, avhengig av hvor stor berggylt en skal produsere.

- Når fisken leveres fra oss kan de største være opp til 60 gram. De minste batchene vi leverer er på minimum 20 gram og går ut i smoltnøter, sier Hosteland.

Det som går til eget bruk transporteres for det meste med brønnbåt. Mindre fisk som skal til andre påvekstanlegg går normalt med bil.

Overskuddsvarme fra kraftproduksjon

En effektiv produksjon av berggylte krever et varmere vann enn det man til enhver tid kan hente fra havet her i Norge. Plasseringen i Øygarden er derfor ideell.

En håndfull steinkast unna ilandføringsanlegget for gass på Kollsnes, ligger nemlig selskapet Gasnor. De kjøper og distribuerer og selger naturgass til sluttkunder. Men de er også svært avhengig av elektrisk strøm. Det sørger BKKs gasskraftverk for. Det ligger rett ved siden av Gasnor og har naturlig nok lett tilgang på gassen. Men et gasskraftverk lager også overskuddsvarme. De trenger store mengder kjølevann. Det er de så heldig at de får fra sin andre nabo, nemlig berggylteanlegget til Marine Harvest. De pumper kaldt vann bort til kraftverket og får varmt i retur.

- Det hadde blitt svært dyrt om vi skulle varmet alt vannet selv, medgir Hosteland.

Vannet de bruker i produksjonene henter de fra to inntak ute i fjorden på hhv 75 og 150 meters dybde. Det t blir filtrert,  UV-behandlet, luftet og varmet gjennom varmepumper med vann fra gasskraftverket. Vannet til den nye anlegget filtreres  gjennom et kronefilter som tar ut partikler større enn 100 μm, Oksygen blir tilsatt i alle kar underveis i, målet er å ha minst 85% oksygen.

Marinfisk-kunnskap

Selv om berggylten er sin egen art med sine egne behov, er det også mye fra annen marinfiskproduksjon man kan lære av.

- Vi bruker mange av de samme prinsippene som fra torskeproduksjon, eller seabass og seabream for den del. Kveite er imidlertid litt annerledes, da den jo bl.a. skal ha det mørkt.

Som torsken er berggylten ca 3,5 mm når den klekker, og den lever på plommesekk en god uke. Men der torsken må sorteres hyppig, da den jo er kannibal, liker berggylten dårlig å bli håndtert før den er minst fem gram. Alle berggylter er i tillegg hunner når de klekker, og skifter kjønn til hann senere i livet.

Hosteland forteller de kan oppleve til øket dødelighet frem til fisken er 4-5 gram.

- Larvefasen er innenfor normalen for marinfisk, men under weaningen (tørrfôrtilvenning) kan man få noe forhøyet dødelighet.

Deretter pleier det å gå langt bedre.

- Etter fem gram har vi veldig lite sykdom. Det har vært diskutert og gjennomført vaksinering på en del av fisken, og på sikt  ønsker en å gjennomvaksinere all berggylt som leveres til sjø. Dette forutsetter videre utvikling av effektive vaksiner, samt kontroll med bieffekter.

Setter ut på våren

På anlegget i Øygarden høster de egg fra egne lys- og temperaturstyrte stamfiskgrupper  i  i mars og i september, i tillegg til inntak av villfanget fisk på våren. De stryker ikke fisken, men lar den gyte naturlig i karene.

Rognen fester seg til matter som de legger ut. Disse blir så hengt opp i nye kar der de får klekke.

- Målsettingen er å produsere 3,2 millioner fisk i året i to batcher á 1,6 mill stk. Fisken vi selv setter ut ønsker vi å kunne levere på våren og sommeren og helst ikke for sent på høsten, da berggyltene blir mindre aktiv ved synkende temperatur. Fullt utbytte gjennom hele sesongen får vi derfor om vi får dem ut tidlig på året, sier han, men med god overlevelse gjennom vinteren vil fisken også gjøre kytte for seg påfølgende år. 

I Marine Harvest satser en på oppdrett og bruk av både berggylte og rognkjeks, der rognkjeksen spesielt ved lavere temperaturer kan gjøre god nytte for seg. Pr i dag er ønsket ca 50% av hver art.

Ønsker å starte avl

Stamfiskene de bruker er fisket lokalt i Øygarden. Så langt er all stamfisk villfanget, de eldste som er i anlegget er tilbake fra 2009, men man ønsker å ta i bruk fisk de selv har produsert og selektert fra etter hvert.

- Vi har plukket ut noen kandidater. De er utvalgt foreløpig kun på vekst og utseende, men en vil etterhvert ta i bruk ulike metoder for en bedre seleksjon. 

Vil ha mer kunnskap

Så å produsere berggylte får man åpenbart til, men ifølge Hosteland er det et potensial i å vite mer for å kunne forbedre produksjonen ytterligere.

- Jeg skulle ønske vi hadde mer kunnskap. Vi vet for eksempel lite om hva fisken helst spiser, men vi vet at den ikke har magesekk, kun tarm, sier han.

For øyeblikket startfôrer de med rotatorier og artemia før de etter 50til 60 dager går over til såkalt Otohime-fôr fra Japan.

- Det er mye krill i det fôret, det liker den. Den er åpenbart en krepsdyrspiser i det fri.

I Norge har  Marine Harvest Norge berggyltproduksjon i Øygarden, samt på  Stord og Rissa . I Norge driver i tillegg Havlandet Marin Yngel  kommersiell berrggylte-produksjon, samt at Njord Salmon har påvekst. Sammen med Marine Harvests anlegg i Machrihanish i Skottland er det disse  stedene i verden som driver kommersielt, men Hosteland er kjent med at flere aktører i Norge vurdere å starte. 

- Det hadde nok vært fordel om flere hadde holdt på, sier Hosteland.

Samtidig skryter han av samarbeidet og informasjonsutvekslingen med Havlandet.

- Samarbeidet er preget av åpenhet,og vi har også nært samarbeid med forskere, så vi lærer hele tiden. Det hele blir mer og mer stabilt og vi nærmer oss helt klart noe fornuftig, understreker han.

For orden skyld: Geir-Inge Hosteland er far til redaktør for Kyst.no Linn Therese Skår Hosteland.