Kjell Ingolf Ropstad og KrF sier nei takk til regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Det er de ikke alene om.

Brudd i forhandlingene:
- Nå blir det mer skatt på havbruksnæringen

Senterpartiet og Arbeiderpartiet sier at opposisjonen har takket nei til betydelige lettelser.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver Senterpartiet sin stortingsgruppe i en pressemelding tirsdag, hvor de opplyser om brudd i forhandlingene om lakseskatten.

Høyre, Venstre og Krf har trukket seg fra forhandlingene. Tidligere har også FrP og MDG trukket seg fra forhandlingene.

- Vi har gitt de tilbud om betydelige lettelser i skatten. Vi har foreslått å redusere satsen fra 35 til 30 prosent, men dette har de takket nei til. Hvis de kommer på bedre tanker frem mot behandling på Stortinget, så er vi åpne for det, sier Geir Pollestad, som nå sier det blir mer skatt for havbruksnæringen siden Høyre og KrF ikke ville bli med på et bredt forlik.

- Nå kommer vi til å gå for det forslaget som ligger i proposisjonen, og som vi mener er en balansert løsning. Vi ønsker å få til et bredt forlik, og derfor tilbød vi å gå i forhandlinger. Men når de ikke takker ja, så ble det ikke mulig å finne en løsning, sier Pollestad.

Inger Johanne Sveen, rådgiver i Finanskomiteen, bekrefter til Kyst.no at det var følgende forslag til løsningsskisse som lå på bordet fra regjeringspartiene:

  • Skattesatsen settes til 30 prosent (redusert fra 35 prosent)
  • Det gis et sjablongfradrag for stående biomasse i sjø per 31.12.22 tilsvarende 8 kr/kg basert på MTB. (Verdi i 2023 er skattereduksjon på 2,2 milliarder kroner)
  • Rabatten for formuesskatt for oppdrettstillatelser settes til 75 %. (Skattereduksjon på 0,1 milliarder kroner)
  • I tillegg støttes merknad med vurdering av tilbakevirkningsspørsmålet.

Rotete prosess fra start til slutt

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti skriver i en melding til Kyst.no at de i dag har valgt å forlate samtalene med regjeringspartiene og SV om grunnrenteskatt på havbruk. Avstanden mellom tilbudet som ligger på bordet og et bærekraftig skattesystem for en av Norges viktigste næringer mener de er for stor.

Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten sier det har vært en rotete prosess fra start til slutt, hvor regjeringen har insistert på å innføre havbruksskatten med tilbakevirkende kraft og stå på en innretning Høyre ikke er enig i.

Geir Pollestad i Senterpartiet sier havbruksnæringen nå kan vente seg mer i skatt.

- Det er ikke rart det har vært protester langs hele kysten og i Distrikts-Norge når skatten viser seg å kanskje være fire til fem ganger høyere enn det de sa i høst. Det burde vært et tydelig signal om å restarte prosessen, undersøke flere modeller og forsøke å samle et bredt flertall bak et forslag, men regjeringspartiene har ikke vært villige til å bevege seg i stor nok grad. Vi har vært tydelige på at næringen kan bidra noe mer, men at innretningen på skatten ikke er god nok og at det samlede skattetrykket er for høyt, sier Orten.

- Ikke mulig å være med på

Finanspolitisk talsperson i Venstre Sveinung Rotevatn sier at under forhandlingene var venstresiden fast bestemt på å ha så høy skatt for havbruksnæringen som mulig. For Venstre var ikke det mulig å være med på.

- Regjeringen har nå kastet bort muligheten for et bredt forlik, for de vet at vi var åpne for å støtte en grunnrenteskatt, hvis den er innrettet på en måte som gir legitimitet. Vi ønsket å forhandle videre og finne fram til en løsning, men regjeringen har lagt fram et ultimativt krav det er vanskelig for oss å akseptere. Venstre gikk inn i forhandlingene med mål om å få til en god løsning. Våre krav har vært å få ned det samlede skattetrykket på næringen, å hindre at nye skatter får tilbakevirkende kraft og bedre miljøkrav. Dessverre har ikke regjeringen vært villige til å komme oss i møte, de går heller hånd i hånd med SV og Rødt, sier finanspolitisk talsperson i Venstre Sveinung Rotevatn.

- Regjeringens prosess har stått til stryk. Det er dramatisk at de ikke har håndtert en så viktig næring på en bedre måte. Forslaget slår hardt ut for næringslivet i distriktene. Investeringer på opp mot 40 milliarder kroner er skrinlagt eller lagt på is. Leverandørindustrien er satt på vent og KrF frykter at mange arbeidsplasser er i spill, sier finanspolitisk talsperson i KrF Kjell Ingolf Ropstad.

Kyst.no oppdaterer saken.