Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark mener regnestykket til regjeringen ikke går opp.
Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark mener regnestykket til regjeringen ikke går opp.

Sjømat Norge: Tror ikke på skatte-regnestykket

- Hvis Vedum vil at det skal bo folk i hele landet, så må det være interessant å investere og vokse i hele landet, ikke kun i storbyene, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Publisert Sist oppdatert

- Det er skuffende at regjeringen fortsatt står på at næringslivet skal betale skatt på en inntekt de ikke har. Det er urimelig, og vi tror de fleste kan kjenne seg igjen i frustrasjonen som nå brer seg langs kysten og i distriktene, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge i en pressemelding.

Regjeringen anslår å tjene 5 milliarder kroner på den særegne lakseskatten. Det regnestykket tror ikke Sjømat Norge på, ifølge Ystmark. 

- Skatten kommer til å bli langt høyere. Hvis du inkluderer økt formuesskatt, økt produksjonsavgift, økte renter, økte drivstoffavgifter, økt utbytteskatt og de mange prosjektene og investeringene i flere arbeidsplasser og økt verdiskapning langs kysten som er lagt på is, legger dette budsjettet opp til å tappe kysten og distriktene for enorme summer og viktig vekstkraft i årene som kommer, poengterer Ystmark.

Ifølge Menons beregninger er havbruk den lønnsomme næringen i landet som scorer høyest på distrikts-indeksen. Mohn-senteret ved Høgskulen på Vestlandet har vist at havbruksnæringen i større grad enn andre næringer er opptatt av samfunnsansvar og miljøpåvirkning.

Hvis Vedum vil at det skal bo folk i hele landet, så må det være interessant å investere og vokse i hele landet, ikke kun i storbyene.

Geir Ove Ystmark

- Da trengs det et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå som legger til rette for en større privat sektor, ikke en større offentlig sektor, sier Ystmark.

Havbruk til havs og rederiskatten

Sjømat Norge mener det som har kommet fra regjeringen i statsbudsjettet om havbruk til havs er alt for tynnt, og vil ikke skape den investeringstryggheten som er nødvendig for å løfte dette industrieventyret inn i fremtiden.

- Slik det er nå lever næringen i frykt for å få en dramatisk skatteøkning dersom de blir lønnsomme i fremtiden. Den usikkerheten må bort, og derfor mener vi at det må nedsettes et partssammensatt utvalg til å gjennomgå rammevilkårene for havbruk til havs i Norge. Et slikt arbeid bør munne ut i et bredt forankret forlik i Stortinget som må stå seg over tid, understreker Ystmark. 

Sjømat Norge mener også den manglende styrkingen av brønnbåtnæringens situasjon under rederiskatteordningen er nok et angrep mot kysten, ved at lønnsomheten og investeringsevnen svekkes. Regjeringen foreslår endringer i reglene om sjømannsfradrag og nettolønn. Forslaget innebærer at det gis et alternativ til det såkalte distansekravet for skip i fart, ved at også tre ukers turnusordning på skipet vil være tellende for å oppfylle vilkåret. I rederiskatteordningen gjelder samme distansekrav i skatteloven § 8-11, men dette skal ifølge budsjettforslaget og høringen ikke endres eller få noe alternativ.

I følge Sjømat Norge er rederiene i havbruksnæringen sterk bekymret for at det ikke gjøres tilsvarende endringer for forståelsen av begrepet «skip i fart» i rederiskatteordningen, og at Skatteetaten legger til grunn at de ikke kvalifiserer for ordningen med rederibeskatning.

Myre 31.01.2017: Torskefiske. Skreien er på vei inn til Vesterålen. Gunnar Klo i Stø og Nyksund.
Myre 31.01.2017: Torskefiske. Skreien er på vei inn til Vesterålen. Gunnar Klo i Stø og Nyksund.

Viktig tydeliggjøring av miljøtilstanden i havbruksnæringen fra KLD

I Statsbudsjettet fremkommer det videre at mer en 94% av lokalitetene har god eller svært god miljøtilstand. Dette har vært en stabil trend det siste tiåret. Sjømat Norge har sammen med myndighetene jobbet med standardiserte utslippsregler for landbasert industri de siste ti årene.

Videre er Sjømat Norge positive til at man nå vil styrke ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet. Dette er noe vi har jobbet for i lengre tid for å sikre like konkurransevilkår i næringa.

- Vi er også positive til at fagbrevordningene styrkes. Med mange kompetente fagarbeidere og personer med høyere utdanning i arbeidsmarkedet er det attraktivt å etablere virksomheter som trenger slik kompetanse, sier de avlustningsvis.