Merd og servicebåt. Illustrasjonsfoto: Øyvind Sjøthun Røen.

Kritiserer NRK og redegjør for innsyn

Advokat Lars Selmar Alsaker fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, skriver at påstandene som har vært fremmet fra NRK er positivt uriktige både hva gjelder omfanget av innsynsbegjæringene og motivasjonen for å be om innsyn. - Hovedproblemet i denne saken er at ingen har villet snakke med oss, og fortsatt ikke vil det, sier NRK- journalist Per Christian Magnus til kyst.no.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- I radioreportasjer de siste dagene, og i artikkel på nrk.no som også er referert i andre media, har jeg som advokat og våre klienter (ref.adm NSL) blitt beskyldt av Havforskningsinstituttet (HI) og NINA for å ha terrorisert forskere gjennom å sende innsynsbegjæringer som har resultert i oversendelse av tusenvis av dokumenter. Påstandene som har vært fremmet er positivt uriktige både hva gjelder omfanget av innsynsbegjæringene og motivasjonen for å be om innsyn, skriver advokat Lars Selmar Alsaker fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

Ifølge NRK- reportasjer skal henvendelser fra advokaten ha vært gjort som en «drittpakke» med hensikt å diskreditere forskningen som drives.

Lars Selmar Alsaker. Foto:Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

- Adgangen til å fremme innsynsbegjæringer er en viktig rettsikkerhetsgaranti i vårt demokrati, som pressen har medvirket til å kjempe gjennom. At NRK, av alle, lager en stor sak som går til angrep på bruk av innsynsbegjæringer, er uventet, skriver Alsaker.

I en E-post til NRK  redegjør advokaten for innsynskravene og tilbakeviser flere av påstandene. Han har også oversendt dokumentasjon han har mottatt fra NINA og Havforskningsinstituttet fylkesmannen i Hordaland, Statens Legemiddelverk med mer. På bakgrunn av e-posten og informasjonen ønsker Alsaker nå at NRK rydder opp.

- Det legges til grunn at NRK legger ut dette svaret på nrk.no. NRK bør også ta en runde på klokskapen i å initiere debatter, og innhente kommentarer fra ulike hold, uten å ha sjekket om faktagrunnlaget som presenteres som premiss er korrekt, konkluderer han.

- Ingen vil snakke

NRK- journalist Per Christian Magnus var en av de som sto bak de kritiserte sakene.

- Sakene mine omhandler innsynskravene og om disse er relevante. Det jeg opplever som hovedproblemet i denne saken er at ingen har villet snakke med oss, og fortsatt ikke vil det. Når vi lager innslag på TV og radio er det da vanskelig å skulle vise to sider når vi bare får respons fra en, forklarer journalist i NRK Per Christian Magnus til kyst.no.

Han sier at han i over en uke har prøvd å nå NSL for kommentar, men at de tydelig avskrev henvendelsene hans.

- Vi ga beskjed om at vi ikke kunne vente grunnet deadline, og fikk beskjed om at vi kunne få en tilbakemelding med en utgreiing av saken etter første juli. Det var for seint, sier han.

Alsaker skriver i sin kritikk at det er positivt uriktig at han har bedt om innsyn i tusenvis av dokumenter slik NRK skriver, men dette tilbakeviser journalisten.

- Havforskningsinstituttet alene har sendt over 1980 dokumentsider i tillegg til e-poster. NINA forteller om innsyn i byggetillatelser tilbake til 1973, noe de ikke kan forstå har noen relevans til forskningen de har gjennomført, og Alsaker nevner bare det han har mottatt, ikke det han har bedt om, sier Magnus.

NRK-journalisten bekrefter at han i løpet av i går kveld og i dag har mottatt e-posten og innsyns-dokumenter fra advokat Lars Selmar Alsaker.

- NRK Vestlandsrevyen vil i kveld sende et innslag hvor noe av kritikken til Alsaker gjengis, da han fortsatt ikke vil intervjues. Havforskningsinstituttet og NINA blir også konfrontert med det Alsaker skriver, sier Magnus.

Beklagde overfor medlemmene

Tidligere i dag beklagde også Stian Lernes fagsjef for oppdrett i NSL at de har havnet i denne situasjonen, men han var også tydelig på at innsynskravene er berettiget.

-  At forskere føler at denne innsynsbegjæringen er en fornærmelse mot deres fag og autoritet kan ikke vi stå til ansvar for da denne typen forskningen må være transparent. At forskere føler at deres kompetanse er overordnet innsynsbegjæringer og at tidsbruken til dette går utover deres daglige gjøremål kan ikke en bransje ta hensyn til. Følelser og personlig integritet må vi alltid heve oss over for se helheten, det gjør vi og vi ber forskerne gjøre det samme. For oss handler ikke dette om enkeltpersoner, men om arbeidsplasser og verdiskapning langs kysten vår, konstaterer Lernes.