Hvordan sikre god praksis for lusetelling?
Sintef har samlet erfaringer rundt hvordan sikre en god praksis for lusetelling, og opplyser blant annet at flere ansatte i oppdrettselskapet oppgir at det kan være utfordrende å skille mellom ulike arter og stadier under lusetellingen.
Oppdrettsnæringen må ukentlig melde inn lusetall fra sine lokaliteter. Disse tallene legges til grunn for myndighetenes regulering av næringen.
- Målet med lusetellingene er å ha god kontroll med lusenivåene for å unngå negative konsekvenser for både villaks og oppdrettslaks.God kvalitet på lusetallene er derfor av stor betydning. Lusetelling reguleres i "luseforskriften". Den stiller noen krav til gjennomføringen, men gir også rom for å ta i bruk ulike metoder, skriver SINTEF Ocean.
Vanskelig å skille stadier og arter
SINTEF Ocean har gjennomført intervju med 17 ansatte i oppdrettsselskap, som har erfaring med lusetelling. I arbeidet er det klarlagt variasjon, styrker og utfordringer knyttet til de tre hovedfasene under lusetelling; prøvetaking, bedøvelse og telling.
Intervjuene viser blant annet at det er variasjon både mellom selskap og internt i selskap når det gjelder valg av utstyr og fremgangsmåte. Flere ansatte oppgir at det kan være utfordrende å skille mellom ulike arter og stadier under lusetellingen.
Resultatene foreligger i rapporten "Lusetellingsmetoder i lakseoppdrett", og gir grunnlag for videre arbeid med å heve kvalitet og objektivitet i lusetelling i laksenæringen.
Rapporten inngår i prosjektet "Utvikling av standardisert tellemetodikk og beregning av luseforekomst", som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Prosjektet ledes av NINA og Veterinærinstiuttet og SINTEF Ocean er forskningspartnere.
