Kronikk:
Slik skal villaksen på Sunnmøre styrkes
Et langsiktig og faglig uavhengig forskningsprosjekt har samlet næring og miljøinteresser om felles mål for å styrke villaksbestandene på Sunnmøre.
Villaksen på Sunnmøre står overfor store utfordringer. Det vet vi. Det vi lenge har manglet, er tilstrekkelig kunnskap om hva som faktisk virker, og hvilke tiltak som gir best effekt. Nettopp derfor er samarbeidet som startet i 2020 gjennom kjerneprosjektet «Mer laks og sjøørret på Sunnmøre» så viktig.
Hofseth har til sammen støttet prosjektet med over 10 millioner kroner siden oppstart i 2020. Det har muliggjort en rekke sideprosjekter og flere offentlige midler som samlet gir oss en langt bedre forståelse av situasjonen i både elv og sjø.
Arbeidet omfatter blant annet fisketellinger, grundig kartlegging av elver for å identifisere inngrep og påvirkninger, samt forskning på ulike faktorer som begrenser villaks- og sjøørretbestandene. Basert på disse funnene er det gjort mange målrettede tiltak.
Det viktigste med kjerneprosjektet har vært å få en helhetlig oversikt over tilstanden i elvene. NORCE (Norwegian Research Centre) som har ledet og utført arbeidet har utarbeidet en rekke rapporter som har fått internasjonal omtale, og gir ny og verdifull kunnskap som gjør oss i stand til å prioritere riktige tiltak.
Roger Hofseth er klar på det ansvaret som havbruksnæringen har for å ta vare på den ville laksen. Villaksen er stamfaren til oppdrettslaksen, og det følger et ansvar med å ta vare på den. Samtidig peker han på at havbruksnæringen ofte får hele skylden for utviklingen, mens bildet i realiteten er langt mer sammensatt.
Endringer i globale forhold, lakselus, kraftutbygging, predasjon og forhold i storhavet spiller alle inn. For både Hofseth og Lakseelvene på Sunnmøre er det viktig å få fakta på bordet.
Faglig uavhengighet er avgjørende
En av de store styrkene i samarbeidet er den faglige uavhengigheten. Forsker Marius Kambestad i NORCE understreker at forskerne og Lakseelvene på Sunnmøre står helt fritt til å trekke sine konklusjoner. Midlene legger ingen føringer for hva vi kan eller ikke kan si. Samtidig bidrar støtten til tiltak som faktisk gir positive resultater.
Rollefordelingen er tydelig. Hofseth har ansvar for å redusere påvirkningen fra lakselus, mens forskerne og Lakseelvene på Sunnmøre har ansvar for å finne fakta og foreslå tiltak – både i elv og sjø.
Lakselus – et felles mål
Lakselus er den største enkeltutfordringen både for villaksen og for havbruksnæringen. Derfor har vi også et felles mål: å redusere den. Hofseth har allerede oppnådd lovende resultater gjennom bruk av nedsenkede merder, og er nå i gang med å bygge lukkede merder som skal settes i drift i Storfjorden. Det jobbes kontinuerlig med nye tiltak.
Vi i Lakseelvene på Sunnmøre presser på for å få fortgang i lukkede anlegg og andre tiltak som reduserer utfordringer med lakselus.
Kan villaksen komme tilbake?
Ja, men det tar tid. I dag er det mange steder tett med oppdrettsanlegg langs kysten, samtidig som forholdene i storhavet er krevende, blant annet med lav mattilgang.
Resultatet er at lite smolt kommer tilbake til elvene. Situasjonen varierer også sterkt mellom elvene: noen er stengt, mens andre fortsatt har gode bestander.
Målet er at alle elver på sikt skal kunne åpnes for fiske igjen. Når det gjelder fisket i sjøen, har vi god kontroll i elvene, men mangler gode systemer i sjø. Sjøfiske med stang burde kanskje enten kvoteres eller i det minste registreres bedre. Dette er ikke hovedårsaken til tilbakegangen, men kan være et viktig bidrag i sum.
Kunnskap gir resultater
Medlemmene i Lakseelvene på Sunnmøre har ulike meninger om hva som påvirker villaksen mest. Likevel er vi samstemte om én ting: arbeidet vi gjør nå har effekt. Vi har restaurert elver, forbedret gyte- og oppvekstforhold, økt kunnskapsnivået og gjennomført målrettede tiltak. Vi har sett at flere av tiltakene virker.
Det viktigste som er gjort, er at vi nå faktisk vet hvordan det står til i elvene våre – og hva som skal til for å legge til rette for vekst i villaksbestandene.
Men uten kunnskap og samarbeid hadde vi stått helt stille. Nå gjør vi ikke det.