Forskningsanlegget Floteneset i Vadheim, der fôrforsøk med blant annet erte- og gressprotein gjennomføres i samarbeid mellom Aller Aqua og NMBU.

Erte- og gressprotein i søkelyset for fremtidens fiskefôr

Fôrforsøk i samarbeid mellom Aller Aqua Norge og Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) viser potensialet i erte- og gressprotein i laks som ble levert av Austevoll Melaks AS.

Kyst redaksjonen
Publisert Sist oppdatert

Hvorfor lakseforsøk med erteprotein 

Den norske regjeringen har satt som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og hudsyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Et viktig tiltak for å nå dette målet er å erstatte importert soyaprotein med erteprotein fra gule erter – en kostnadseffektiv råvare med potensial til å fremme god tarmhelse. I tillegg kan erteprotein i fremtiden produseres lokalt, noe som gir økt selvforsyning og bærekraft i norsk lakseproduksjon. 

Resultater fra forskningen 

Et nylig avsluttet forsøk, gjennomført i samarbeid mellom Aller Aqua og NMBU, viser lovende resultater ved bruk av erteprotein i fôr til laks. Flere biologiske prestasjonsparametere peker i positiv retning: 

  • Lavere fôrfaktor (FCR) 
  • Høyere daglig fôrinntak (DFI) 
  • Høyere spesifikk tilvekstrate (SGR) 
Sarah Mittank (Teknisk koordinator i Aller Aqua Norge) holder en 10kg stor laks som har blitt fôret med erteprotein i fôret. Laksen på bildet er bedøvet.

I tillegg viste studien en tendens til bedre sårtilheling av vintersår – en vanlig utfordring i kalde perioder som påvirker både fiskevelferd og økonomi. Resultatene indikerer også lavere påslag av bevegelig og modne hunnlus har også blitt observert. Disse funnene tyder på at erteprotein kan ha både ernæringsmessige og helsefremmende effekter i lakseoppdrett. 

Videre forskning: Protein fra luserne som alternativ

Mens erteprotein viser stort potensial, stopper ikke utviklingen der. I prosjektet «Gressproteiner til laks (ENGLAKS)» – et FoU-samarbeid mellom Aller Aqua og Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) – undersøkes nå effekten av protein (fra luserne, også kjent som alfalfa) i laksefôr. Denne forskningen kan bidra til fremtidig innsikt i hvordan plantebaserte proteinkilder kan styrke bærekraften i havbruksnæringen.

Presisering

I den opprinnelige teksten ble begrepet «gressprotein» brukt om protein fra luserne. Dette er stengt tatt ikke helt korrekt botanisk sett, og vi har derfor justert det. Professor emeritus Odd Arne Rognli ved Institutt for plantevitenskap ved NMBU, forklarer overfor Kyst.no at luserne ikke er gress, men en engbelgvekst. – Disse er svært forskjellig fra grasarter. Å kalle dette for gressprotein kan gi et falskt inntrykk av gress som mulig proteinkilde for laks. Luserne har fra 13 til til 22 % råprotein pr. kg tørrstoff avhengig av slått, mens gras i gjennomsnitt har ca. 8 % og proteinkvaliteten er også forskjellig.

 Han sier videre at det dyrkers svært lite luserne her i landet, kun på Sør-Østlandet, og ikke i de typiske grasområdene i vest og nord.

– Det skyldes av luserne er en krevende art og ikke trives i fuktig klima, på dårlig drenert jord med lav pH (som er tilfelle mange steder i landet) og strenge vintre, sier Rognli.

 Hvorfor lakseforsøk med luserneprotein 

Protein fra luserne skiller seg ut som en proteinrik og næringsrik råvare, med innhold av blant annet karotenoider, klorofyll, omega-3-fettsyrer og vitaminer. Som jordbasert ressurs med lavt behov for gjødsling og stor tilgjengelighet i Norge, er slikt protein en mulig løsning for å redusere importavhengigheten og møte samfunnsoppdraget i Norge. 

Deltakerne fra Aller Aqua og NMBU under et av uttakene av laks fôret med protein fra luserne ved forskningsanlegget i Vadheim.
erteprotein nmbu aller aqua fôr og ernæring fôr