Gå til innhold
Annonse
Marit Bærøe, regiondirektør nord i Sjømat Norge, forteller at de har konstruktive møter med myndighetene og at det nå er arbeidsgrupper som skal jobbe videre med overvåkning og beredskap. Foto: Arve
Marit Bærøe, regiondirektør nord i Sjømat Norge, forteller at de har konstruktive møter med myndighetene og at det nå er arbeidsgrupper som skal jobbe videre med overvåkning og beredskap. Foto: Arve

Etter algekatastofen har Sjømat Norge, myndigheter og oppdrettsselskapene sammen kommet fram til forslag om bedre algeovervåking og utvidede beredskapsplaner.

Annonse

Dette kommer frem i en pressemelding fra Sjømat Norge.

- Det har vært konstruktive møter med myndighetene, og jeg vil rose dem for å ha tatt grep. Det har vært en tøff situasjon vi har vært gjennom, men jeg opplever nå at vi står vesentlig sterkere rustet dersom lignende tilfeller skulle oppstå, sier Marit Bærøe, regiondirektør nord i Sjømat Norge.

I meldingen skriver de at 13 000 tonn laks døde i Nordland og Sør-Troms som følge av algeangrepet i våren 2019. 

I meldingen viser de til Nofima-rapporten «Kartlegging av hendelsesforløp og beredskap under giftalgeangrepet våren 2019». Rapporten konkluderer med et behov for å oppskalere beredskapsplanene, samt sørge for enda bedre overvåkingssystemer.

- Bærøe har sammen med Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vært sentral i arbeidet der man i fellesskap har nedfelt to arbeidsgrupper som skal jobbe videre med overvåking og beredskap, skriver organisasjonen i meldingen.

Roser myndighetene

- Vi vil benytte anledningen av å skryte av myndighetene i den tøffe situasjonen vi har vært gjennom. Møtene vi har vært i etterkant av utbruddet har vært svært konstruktive. Med bedre overvåking og klarere kommandolinjer vil vi kunne både oppfatte situasjonen tidligere og varsle raskere, sier Bærøe.

I rapporten fra Nofima heter det at det synes hensiktsmessig at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet varsles samtidig dersom tilfeller med akutt dødelighet skulle oppstå.

- En rask varsling vil være avgjørende for å straks sette i gang beredskapen for å minimere skadeomfanget av en akutt hendelse. Denne beredskapen skal involvere berørte myndigheter, samtlige selskap i området og avklarte ressurser som må inn, forteller de

Bedre overvåking og varslingsrutiner

I rapporten heter det at man da trenger en metode som raskt kan konstatere om vannet inneholder giftige alger.

- Situasjonen vi var gjennom har gitt oss en del læringspunkter. Blant annet har vi sett behovet for bedre varslingssystemer. I rapporten foreligger det klare anbefalinger om å oppskalere beredskapsplanene, samt etablere toveis varslingsrutiner.  Det vil vi nå gått i gang med, sier Bærøe.

Den oppskalerte beredskapsplanen skal ifølge Sjømat Norge stå før algeoppblomstringen starter til våren, og vil første omgang gjelde for alger.

- Bærøe poengterer samtidig at en beredskapsplan skal gjelde for alle mulige akutte hendelser, slik at en er rustet. Det vil si at dersom kystverket trykker på knappen for varsling av andre akutte hendelser, skal samme varsling benyttes, skriver de.

Arbeidsgruppen for overvåkingen skal ledes av Havforskningsinstituttet, mens Sjømat Norge skal lede arbeidet med å forbedre beredskapsplanene.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse