- Det står dårlig til med dyrevelferden

Kronikk av fagdirektør i Mattilsynet Kristina Landsverk:

Behandler vi oppdrettslaksen godt?

Det er noen år siden jeg studerte for å bli veterinær. Jeg husker allikevel godt velkomsttalen rektoren ved Tierärztliche Hocshule i Hannover holdt til oss nye studenter. Han snakket om dyrevelferd allerede den gangen i 1974. Dyrevelferd for produksjonsdyr. Riktignok kalte han produksjonsdyrene «våre slaver», men han la likevel vekt på at de skulle behandles godt. Jeg husker ikke noen annet fra talen enn akkurat dette, for det gjorde inntrykk.

Laksen vårt viktigste husdyr

Siden 70-tallet har laksen blitt den viktigste husdyrproduksjonen i Norge. I 2016 ble det etter tall fra Fiskeridirektoratet satt ut 332 millioner laks og ørret. Til sammenligning har vi rundt 73,5 millioner andre husdyr i Norge, hvis vi summerer sammen alle husdyrproduksjonene.

Antallet oppdrettsanlegg i drift ligger i løpet av et år nå i underkant av 800, mens antallet gårdsbruk med husdyrhold er 28 000. Dette viser med all tydelighet at oppdrett av laks og ørret er en industriell husdyrproduksjon uten sidestykke.

Ikke noe galt om industriell produksjon av mat. Det har verden behov for med en voksende befolkning. I en slik produksjon er det likevel vanskeligere å ta inn over seg at produksjonen består av enkeltindivider. Det at vi også regulerer produksjonen i biomasse og ikke i antallet individer bygger opp under denne holdningen.

Dyrevelferdsloven fra 2010 likestiller oppdrettsfisken med de andre produksjonsdyrene. I paragraf 3 står det at hver enkelt oppdrettsfisk har egenverdi. I forarbeidene til loven står det: En vesentlig premiss for loven er anerkjennelse av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesker.

Det står ikke bra til

I Mattilsynets årsrapport for 2016 står det at: dyrevelferden for oppdrettsfisk har i de senere årene vært dårlig, blant annet på grunn av mange behandlinger for lakselus. Dødeligheten har generelt vært høy. Mattilsynet vurderer oppnåelsen med tanke på målet om god dyrevelferd og respekt for dyr, som ikke tilfredsstillende innen oppdrett av laks og ørret.

Dødeligheten for utsatt fisk er nå på 20 %, det tilsvarer 53 millioner individer. Det er også tap innen andre husdyrproduksjoner, men 20 % er det nok få eller ingen andre som matcher. Jeg kan nevne at i kyllingproduksjon, som nok er den mest industrialiserte produksjonen innen det tradisjonelle husdyrbruket, et tapet fra innsett til slakt i Norge på 2,94 %.

Det er ingen tvil om at lakselus er et vesentlig problem både med tanke på dyrevelferd og dødelighet. Dessverre må vi bare fastslå at den nye teknologien med mekanisk avlusning som nå tas hyppigere og hyppigere i bruk, er en stor utfordring for fiskevelferden. Mange vil si at enkelte av metodene ikke er akseptable ut fra et mål om god fiskevelferd. Selve fjerningen av lusa er en ting, men trenging og pumping av fisk både inn og ut av kammeret der behandlingen skjer, er en stor belastning for fisken. Spesielt for stor fisk.

På helsa løs

Det har vært vanlig å si at så lenge produksjonsdyrene har god helse, så er velferden bra. Det er nok en alt for enkelt måte å se det på. På den andre siden kan vi si at hvis helsen er dårlig, så er heller ikke velferden god. Fiskehelsen har ikke vært inne i noen god utvikling de siste årene. Ser vi bort fra lakselus har vi fortsatt store problemer med virus, gjeldesykdommer og hudsår. Det er ingen tvil om at den hardhendte behandlingen fisken utsettes for når den behandles for lus, hvor det kan oppstå hudlesjoner, blødinger i muskulatur, skader på gjelder og fjerning av det beskyttende slimlaget fisken har, gjør den mindre motstandsdyktig for sykdommer.

Hva sier næringen?

Det er interessant å lese hva næringen sier om dyrevelferd i sine strategier. Sjømat Norge la frem sitt visjonsnotat Havbruk 2030 på Aqua Nor. I visjonen vil de at sjømat skal stå for Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekrafts mål. Fire av målene er sammenfattet i visjonen miljømessig bærekraft. Fiskevelferd er ikke nevnt her. Vi får håpe at det kommer med når mer konkrete strategier meisles ut.

I Norsk Industris Veikart for havbruksnæringen er fiskehelse og fiskevelferd nevnt som første punkt under Sunn vekst. Sunn vekst settes som en forutsetning for den utviklingen man ønsker.

I tillegg til innspillene fra de to bransjeorganisasjonene har jeg med interesse lest dokumentet Aqua Vision Talents med undertittel Havbruksnæringen - hvordan styrke omdømmet mot 2030? Dokumentet bygger på innspill fra unge talenter som jobber i næringen, og det var interessant å lese hva de unge la vekt på. De listet opp fem hovedutfordringer og den første av dem var miljøutfordringer. I dette begrepet la de fiskevelferd, utslipp og manglende bærekraft. En påstand som de fleste av de unge talentene var enige i var at næringen mangler bærekraftige målsettinger som opinionen oppfatter. Akkurat denne påstanden er jeg enige med dem i. Ikke minst når det gjelder fiskevelferd.

Når det er sagt er det viktig å understreke at det primære målet ikke må være å tilfredsstille kravene fra opinionen. Når det gjelder fiskevelferd er det fisken som må stå i sentrum. I de forbedringene vi må gjennomføre for at oppdrettslaksen skal ha det godt, er det fisken som spiller hovedrollen.

19. oktober  kl 18-21 arrangerer Mattilsynet debatt i Litteraturhuset i Oslo med tema Behandler vi oppdrettslaksen godt? Både fagfolk og politikere deltar. Møtet er åpent for alle. Jeg oppfordrer alle til å komme.

Kronikken kan du også finne i Norsk Fiskeoppdrett nr 10.