Figuren viser en oppdrettsmerd som blir fôret tre ganger i løpet av en dag, kl. 08, kl. 14 og kl. 20. Det sorte panelet øverst viser en indeks for fiskemengde mellom overflaten og 1 m dybde i fôringsområdet. Når indeksen synker under den røde streken, stopper Echofeeding fôringen. Under dette er et ekkogram som viser fiskens vertikalfordeling og tetthet fra overflaten til 6 m dybde. Fisken er mest sulten om morgenen, deretter avtar appetitten.

Ekkolodd som fôringsverktøy

Innen forskning på laksens atferd og miljøpreferanser i merder har ekkolodd lenge vært et essensielt verktøy for å måle hvor og ved hvilken tetthet fisken velger å posisjonere seg.  

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Denne informasjonen er av ytterste interesse også når det kommer til fôring, og representerer et objektivt mål på appetitt som kan brukes til å fastslå når fisken er mett.

I en artikkel i Norsk Fiskeoppdretts temautgave om fôr, skriver forsker ved Havforskningsinstituttet, Ole Folkedal om fôring understøtte av ekkolodd:

Havforskningsinstituttet (HI) leder prosjektet ECHOFEEDING (NFR HAVBRUK2, 2017-2021) i samarbeid med produsent av oppdretts-ekkolodd- og analysesystemer CageEye AS, Uni. Bergen og Uni. Melbourne. Prosjektets målsetning er å utvikle og verifisere helautomatisk fôring basert på ekkolodd-måling.

Større behov for fôringskontroll

Fôringsprinsippet Echofeeding består kort fortalt av et ekkolodd som måler biomasse i et definert fôringsområde, hvor tilknyttet software integrert i fôringsanlegget stanser fôring ved kritisk biomasse/appetitt-nivå. Praktisk sett vil oppdretteren programmere tidspunkter for fôringsstart og antall måltid, og fiskens fôringsaktivitet bestemme når hvert måltid avsluttes. Metoden kan ansees som en robot kalibrert av oppdretter gjennom å definere kritisk biomassenivå for avslutting av fôring.

Echofeeding er ikke en ny oppfinnelse, og ble forsøkt av HI med bravur tilbake på 90-tallet, men metoden og utstyret var da langt forut for teknologiutviklingen i fiskeoppdrettet. I dag er både enhetene og behovet for fôringskontroll større, og kamera, som er en forutsetning for å kalibrere Echofeeding, er normalt inventar. 

I prosjektets første år har forsøk i småskala-merder vist at Echofeeding er enkelt å sette opp og fungerer meget tilfredsstillende over tid uten videre menneskelig innblanding. Fisken har vist normal vekst, og fôrspill har ikke forekommet. I August starter et nytt forsøk ved Forskningsstasjonen på Matre hvor Echofeeding vil sammenlignes med skvettfôring over en hel sjøproduksjon. Intensive måltid ansees som en forutsetning for å oppnå et godt resultat med Echofeeding.