– Her gir regjeringen smuler med den ene hånda og forsyner seg kraftig med den andre

I går kom nyheten om at Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021, i tillegg skroter de grunnrenteskatten. 

Fylkesråd Karin Eriksen (Sp) i Troms og Finnmark Fylkeskommune er ikke fornøyd med forslaget, og mener dette kan få dramatiske følger for kysten. Et innlegg publisert på Troms og Finnmark fylkeskommune sin nettside gjengis i sin helhet under. 

Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett om å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret kan uten overdrivelse karakteriseres som et tveegget sverd.

Forslaget vil gi kommuner og fylkeskommuner en samlet årlig inntekt på om lag 500 millioner, men samtidig innebærer forslaget også at Havbruksfondet endres.

Allerede i 2020, der en kan forvente innbetaling til Havbruksfondet i størrelsesorden 5-6 mrd. kr, foreslås det å redusere andelen til kommuner og fylkeskommuner til 1 mrd. Det samme foreslås for 2021.

Dette betyr at av innbetaling på 6 mrd. i 2020 ville kommunene fått 4,8 mrd. med dagens fordelingsnøkkel. Forslaget om kun å bevilge 1 mrd. kr i 2020 innebærer derfor et tap på 3,8 mrd. for havbrukskommunene og fylkene.

På lengre sikt, fra 2022 foreslås det at havbruksfondets midler skal fordeles med 75% til staten og 25 % til kommuner og fylkeskommuner. Dette betyr en total omlegging av fordelingen av havbruksfondets midler, der kommuner og fylkeskommuner så langt har blitt tildelt 80 % av midlene.

Det er nokså opplagt at 0,5 mrd. i ny produksjonsavgift vil gi marginal økning av utbetalingene fra Havbruksfondet, all den tid statens andel av inntekten øker fra 20% til 75%. Sagt med andre ord er 80% av 5 mrd. adskillig mer enn 25% av 5,5 mrd.

De samlede konsekvensene av forslaget er derfor at kommuner og fylkeskommuner vil få tapte inntekter i milliardklassen. I 2018 og 2019 fikk kommuner og fylkeskommuner en samlet utbetaling fra havbruksfondet på vel 3,2 milliarder kroner.

Med det nye forslaget til fordeling av fondet vil beløpet bli om lag 1 milliard. Selv om produksjonsavgiften vil kunne genere om lag 500 millioner kroner i året, er det liten tvil om at kommuner og fylkeskommuner står overfor en dramatisk reduksjon i inntektene fra oppdrettsnæringen.

For eksempel mottok Troms og Finnmark i 2018 vel 90 millioner kroner fra havbruksfondet. Under forutsetning av at det vil være tilsvarende inntekter til havbruksfondet i 2022, vil Troms og Finnmark bare motta 29 millioner kroner.

Kommunene vil merke effekten av forslaget allerede i høst. Alta kommune vil for eksempel kunne forvente om lag 65 mill. kr dersom innbetalingene til Havbruksfondet blir 5 mrd., men med regjeringens forslag vil denne bli redusert til 18,5 mill. kr. Tilsvarende vil nykommunen Senja gå glipp av 80 mill. kr. og nye Tjeldsund vil få 6,3 mill. i stedet for 22,2.

– Her gir regjeringen smuler med den ene hånda og forsyner seg kraftig med den andre. Dette er dramatisk for kysten og setter arbeidet for å tilrettelegge for videre vekst og utvikling i havbruksnæringen kraftig tilbake, sier fylkesråd for næring og Miljø, Karin Eriksen (Sp).

Les også: Flere positive til produksjonsavgiften

Regjeringens samlede forslag:

• Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 millioner kroner. Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet.
• Havbrukskommunene har siden 2017 fått en andel av inntektene ved salg av nye tillatelser og økt kapasitet i eksisterende tillatelser gjennom Havbruksfondet. Produksjonsavgiften vil omfatte også produksjon fra tidligere tillatelser som er tildelt gratis eller til lav pris.
• Havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres én mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet. Dette er en reduksjon på om lag 3,8 mrd i forhold til dagens fordelingsnøkkel i Havbruksfondet.
• Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 tilfaller 75% staten og 25% kommuner og fylkeskommuner. Fordelingsnøkkelen for Havbruksfondet var i 2019 20% til staten, 10% til fylkene og 70% til kommunene.
• Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.

Dagens fordelingsnøkkel ville gitt 80 % av innbetalingene til kommuner og fylkeskommuner, mens forslaget fra regjeringen reduserer denne andelen til 25 %.

Les også: 

• Fornøyd med produksjonsavgift for oppdrettsnæringen
• No kan sjømatnæringa senke skuldrene – grunnrenteskatten er avlyst!
•  - Viktig at grunnrenteskatten tydelig er satt til side
• - En produksjonsavgift er i det minste forutsigbar
• Sier nei: - Miljøkrav fremfor arealavgift