Kommentar: Nå starter revolusjonen i norsk fiskeoppdrett

Av Per Helge Pedersen, Fishfarming Innovation as

Den enorme veksten vi har hatt i olje og gass de siste årene har støvsuget arbeidskraft fra andre deler av norsk næringsliv – og det har skapt et kunstig høyt kostnadsnivå. De tradisjonelle næringene har tapt mange kloke hoder de siste ti-årene. Men nå kommer mange dyktige mennesker tilbake både til bygg og anlegg, til industrien, til andre virksomheter og ikke minst til fiskerinæringen.

Vi må tenke nytt også i oppdrett

I oljeindustrien har det fra starten vært en enorm innovasjonskraft. Dessverre har vi ikke sett den samme innovasjonskraften i bl a fiskeoppdrett som startet samtidig som oljenæringen i Norge for vel 40 år siden. Man har holdt seg til den tradisjonelle måten med åpne nøter i sjøen. Denne produksjonsmåten vil fortsette lenge, men nå skjer det utrolig mye – ikke minst med lukkede systemer. Skal vi nå målsettingene som er satt for produksjonsvekst i oppdrettsnæringen i Norge, må det tenkes nytt. Og det tenkes mye nytt rundt om langs kysten. Men skal vi sette de nye ideene ut i livet er det viktig at vi ser på det regelverket som er laget for oppdrettsnæringen. Dette regelverket har tatt utgangspunktet i den tradisjonelle måten å drive oppdrett på, nemlig med åpne nøter i sjøen. Nå må politikere og myndighetene tenke ut nye kjøreregler for oppdrettsnæringen når nye lukkede systemer fases inn.

Nye løsninger for lukkede anlegg

Allerede i 2010 tok jeg opp tanken om ikke oppdrettsnæringen skulle lære av det byggenæringen har gjort i forhold til olje- og gass ved bygging av de store betongplattformene. Hadde byggenæringen løsninger som kunne være til hjelp for oppdretterne? Jeg mente at svaret var opplagt, men dessverre var stemningen blant oppdretterne heller lunken den gangen. Pass deres egne saker, var svaret. I og med at jeg har lang erfaring både fra fisk og byggenæring fortsatte jeg mitt arbeid. Nordmøringer tar ikke et nei for et nei.

Nå er holdningen totalt snudd i oppdrettsmiljøet. For min egen del har jeg bidratt til å starte selskapet Fishfarming Innovation as hvor også entreprenørselskapet Betonmast er på eiersiden. Nå har vi startet en dialog med mange innovative oppdrettere og andre aktører i næringen som er sulten på nye løsninger.  Vi jobber med et lukket, integrert og kompakt prosjekt som skal ligge i sjøen. Vi bygger tanker i sprøytebetong som forankres i en stor flytebrygge. Denne brygga kan gjerne legges til kai – gjerne i nærheten av et settefiskanlegg eller et slakteri.  Vi skal produsere disse betongmerdene industrielt og ved hjelp av roboter. Disse betongtankene vil bli utrustet som skroget til en båt blir utrustet ved et skipsverft.  I utgangspunktet skal vi lage en tank på 3 000 kubikkmeter. Vi kan øke kubikken ved å øke høyden på tanken. Legger vi slike tanker sammen i vårt flytebryggekonsept vil vi ha full kontroll på hele produksjonen – og vi kan ha fisk av ulik alder og størrelse i de ulike tankene.

Sterkere enn stål

I de siste årene har det vært en utrolig utvikling av nye sementtyper, tilslag og armeringsløsninger med fiber som gjør at vi kan lage betonger med en utrolig styrke og fasthet – og som har lang levetid. Våre betongtanker har en veggtykkelse på kun 5 cm! Betongtankene kan gjøres sterkere enn stål.

Norge er en stormakt i betong – ikke minst på grunn av den innsatsen som i sin tid ble lagt ned for å finne de riktige betongkvalitetene for oljeplattformene . Norge er også ledende i verden når det gjelder sprøytebetong som brukes mye for bl a å sikre tunnelene våre. Ved å kombinere vår kunnskap om geometri, konstruksjonsmetoder og materialbruk hvor vi også legger inn de siste kunnskapene om nanoteknologi, kan vi i dag bygge store flytende betongmerder til en pris som kan konkurrere med det meste som er på markedet i dag. Legger vi inn levetidskostnader og andre kostnader oppdretterne har, vil prisen på slike anlegg være uslåelige. Vi vil få en forutsigbar produksjonskost i år fremover. For oppdretterne vil dette bli en sikrere og bedre hverdag . De systemene vi vil levere vil løse mange av de utfordringer oppdretterne nå har med lakselus, sykdommer, rømninger og ikke minst dårlig omdømme.

For noen år siden ble det bygget en rekke skallkonstruksjoner i betong. Bakgrunnen for det var at det i sin tid var stor sementmangel. Det ble ofte brukt ballonger som «forskaling». På denne ballongen sprøytet man på betong og det ble lagt armering. Langs kysten er det mange som har laget båter i ferrosement. Man kan lage mye med hønsenetting og betong. Vi tenker på samme måten, men vi tar ny og avansert teknologi i bruk i våre betongmerder for oppdrett.

Plass for mange løsninger

Det kommer nå mange løsninger på markedet – og det er plass til mange løsninger. Vi ser at det lanseres store flytende anlegg som skal ligge langt til havs. Noen vil legge produksjonen på land. For vår del mener vi at det er mest økonomisk å holde produksjonen av oppdrettsfisk i sjøen nær land slik at vi kan bruke den infrastrukturen som er der. Vi flytter på mange måter et moderne settefiskanlegg ut i sjøen. Vi gjør en del modifiseringer, men vi mener at denne løsningen vil gi oppdretterne en best mulig totaløkonomi. Kanskje kan mange oppdrettere finner tilbake til sine gamle gode lokaliteter som ligger skjermet for vær og vind.

Årsaken til at vi vil at disse anleggene skal ligge i sjøen er at det er lettere og langt billigere å flytte vann i vann enn vann på land. Og når et slikt anlegg først er fortøyd, kan det ligge der i årevis. All kloakken blir tatt vare på – og alt arbeid kan gjøres på en trygg og forsvarlig måte. Dette er kanskje ett av de beste HMS-tiltakene i norsk fiskeoppdrett vi har sett på mange år. Det blir et stadig våtere og villere vær. Det har vi tatt konsekvensen av ved å lage et flytebryggesystem og betongmerder som kan tåle det meste. På denne flytebrygga kan man kjøre både lastebiler, tankbiler og kraner. Betongmerdene kan rengjøres på en grei måte. Det er utviklet systemer for det. Ja, det egentlig utviklet utrolig mye bra for oppdrettsnæringen som på en enkel måte kan flyttes inn i lukkede sjøbaserte oppdrettssystemer.

Kloke hoder er samlet

Fishfarming Innovation as  har nå fått midler både fra Norges forskningsråd og fra Innovasjon Norge. Vi vil sette sammen ekspertteam både med leverandører og med forskere bl a fra Sintef, Nofima m v. Vi jobber med noen av de fremste rådgivende ingeniørmiljø som også har står bak de eventyrlige betongplattformene (Dr. techn. Olav Olsen as). Når det gjelder sprøytebetong har vi utfordret bransjen. Det internasjonale Normet-konsernet som ledes av nordmenn og som også har virksomhet her i landet, har lansert meget spennende løsninger. Alt dette skjer i nært samarbeid med innovative oppdrettere og andre aktører. Håpet er at vi skal ha et pilotanlegg i sjøen til sommeren.

Det som gjorde at man lyktes med de store betongplattformene, var at man samlet teknologiclustere. Man samlet fagfolk fra ulike disipliner som hadde en felles oppgave. Nå gjør vi det samme med våre oppdrettsanlegg. I tillegg ser vi på hele kretsløpet. Vi har også en plan for bruk av slammet som i dag kan være et problem. Vi gjør det til en ressurs. På sikt kan vi bruke dette slammet i sementovnene. Da vil vi sette et fotavtrykk også når det gjelder å redusere det samlede CO2-utslipp i Norge.