Gå til innhold
Annonse
Helge Stormoen er bystyrerepresentant (Frp) og mener det er på tide at man sier ja til «Norwegian Gannet». Foto: Ole Andreas Drønen
Helge Stormoen er bystyrerepresentant (Frp) og mener det er på tide at man sier ja til «Norwegian Gannet». Foto: Ole Andreas Drønen

- Det er liten tvil om at «Norwegian Gannet» sin inntreden i verdikjeden er en «game changer», skriver Helge Stormoen (Frp).

Annonse

Kronikken under er skrevet av Helge Stormoen, bystyrerepresentant i Bergen (Frp).

Regjeringen ynder å la seg forbinde med nytekning, kreativitet og innovasjon som veien å gå for å løse morgendagens utfordringer for oppdrettsnæringen. Men stemmer festtalene med praktisk politikk?

Oppdrettsnæringen logistikkløsning står nærmest overfor en revolusjon, mens gamle og tradisjonelle løsninger forsvares fra høyeste politisk hold. Ministerens overprøver og tilsidesetter Mattilsynets godkjenning for drift av Norwegian Gannet og påberoper seg tolkningen av fiskekvalitetsforskriften. I en midlertidig forføyning stadfester imidlertid Bergen Tingrett at Mattilsynet tolkning trolig er korrekt, og enn så lenge får fartøyet operere på «nåde». Dette er noen av de ingredienser som blir servert i Norwegian Gannet-saken som nå pågår.

Kort fortalt: Den tradisjonelle driftsmodellen innebærer at brønnbåt henter den slakteferdige laksen ved oppdrettsanlegget og frakter denne til et nærliggende lakseslakteri. Her blir fisken håndtert, sortert, pakket og lastet på bil, før den lange kjøreturen til kontinentet starter.  

Les også: Fikk vite om avslaget dagen før dåpen

Helge Stormoen er bystyrerepresentant (Frp) og mener slaktebåten sin inntreden  i verdikjeden er en game changer. Foto: Privat.
Helge Stormoen er bystyrerepresentant (Frp) og mener slaktebåten sin inntreden i verdikjeden er en game changer. Foto: Privat.

Løsningen Norwegian Gannet representerer innebærer at laksen hentes ved merden og prosesseres om bord under overfarten, hvilket innebærer at fisken kommer ferdig pakket på kai i Hirtshals. Det er nettopp prosessering og sortering av fisk etter kvalitet som fremstår som striden kjerne i saken.

Når laksen slaktes blir den sortert i tre kategorier; Superior, Ordinær og prodfisk (produksjonsfisk; gjerne med sår på skinn evt deformasjoner). Kvalitetene Superior og Ordinær, som utgjør ca 95-97% av fisken, omsettes som de er, mens prodfisken krever en videre-bearbeiding før omsetning. Tolkning av fiskerikvalitetsforskriften, og hvor videre-bearbeidingen skal utføres, står sentralt.

Må prodfisken behandles i Norge, før den evt går til eksport, eller kan dette arbeidet bli utført på mottaksstedet i Danmark? Departementet, med fiskeriministeren i spissen, mener at dette arbeidet må utføres i Norge. Mattilsynet har tillat at dette kan utføres i Danmark, som Bergen Tingrett legger til grunn i nevnte midlertidige forføyning.

Slik saken leses og oppfattes så er det altså kvalitet, og håndtering av kvalitet, som legges til grunn for departementets motstand. Laksens renommé, omdømme og viktigheten som eksportartikkel står på spill. Her er ministeren og Havline, som eier Norwegian Gannet, i «samme båt». Ingen part er tjent med at laks, som ikke har den beste kvalitet, blir omsatt i eksportmarkedene.  

Les ogsåNFD bestrider Hav Line-kjennelse

Spørsmålet som da fremtvinger seg er om det kan være andre bakenforliggende motiver som ligger til grunn for å hindre Norwegian Gannet markedstilgang.

Operasjonsmønsteret til Norwegian Gannet innebærer en totalforandring i arbeidsoppgaver og parter, slik vi kjenner næringen. Brønnbåter, lakse-slakteri og pakkeri, transportaktører på vei i Norge, er totalt utelatt i den nye verdikjeden. Det kan være utfordrende!

Kan det komme noe godt ut av økt konkurranse og ny teknologi? Kanskje kommer det nye og bedre løsninger fra nevnte aktører, en bransje som har operert i fastlåste mønstre i tiår etter tiår.

Helge Stormoen, bystyrerepresentant (Frp).

Vi kan dra noen forsiktige paralleller og sammenligninger til hvitfiskmarkedet, og den utviklingen vi erfarte når fabrikk-trålene ble introdusert. Fra å ha fiskerimottak på nærmest «hvert nes», ble det drastisk endring med nedleggelser og kraftig konsolidering. Små fiskevær ble nedlagt i hopetall, og uten tilgang til annet arbeid ble mange steder fraflyttet. Om logistikkdelen til den norske laksenæringen vil oppleve samme skjebne er et åpent spørsmål.

Næringen har gjennomgått en konsolideringsfase og nedskalering av antall lakseslakteri og pakkeri. Selv om det ikke har vært løftet i saken, så kan det være nærliggende å reise spørsmål om det ligger proteksjonistisk hensyn bak departementets holdning i denne saken. Er vi villige til å utfordre brønnbåtrederne, lakseslakteriene i distriktet og arbeidsplasser i veitransportsektoren? Kan det komme noe godt ut av økt konkurranse og ny teknologi? Kanskje kommer det nye og bedre løsninger fra nevnte aktører, en bransje som har operert i fastlåste mønstre i tiår etter tiår.

Det er liten tvil om at Norwegian Gannet’s inntreden i verdikjeden er en «game changer». Når endelig godkjennelse fra departementet foreligger, og det bør den være snarest, så vil det nok med tiden komme flere fartøy i samme kategori.

Nytekning, kreativitet og innovasjon kan noen ganger være utfordrende! Vikarierende motiv må imidlertid ikke være til hinder for dette. Norsk laks vil fremdeles bli oppfattet som et kvalitetsprodukt også om sortering finner sted om bord i et skip. At kunden får enda ferskere laks kan vel ikke brukes mot den som utvikler ny teknologi!

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse