Slaktebåten Norwegian Gannet. I går kom dommen i saken mellom Hav Line og Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Foto: Ole Andreas Drønen

NMF: Solberg- regjeringen ødela nesten et lysende miljøtiltak

Kronikk: En nyvinning som skulle bedre dyrevelferden for den slaktede laksen samt kutte opptil 10 000 vogntog årlig fra norske riks og fylkesveger. Skipet ble hetende Norwegian Gannet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Saken er skrevet av: Jan-Hugo Holten, Norges Miljøvernforbund.

Norges Miljøvernforbund (NMF) har siden 2018 engasjert seg i ideen om et slakteskip for oppdrettsnæringen.

Det er grunn til å tro at Regjeringen, ved tidligere fiskeriminister Tom Harald Nesvik sine sabotasjeplaner mtp å stille krav om levering/håndtering av utsortert fisk (avslag på dispensasjon) og hadde sammenheng med å skape et så godt underlag som mulig for bro og vegprosjektet Hordfast og fergefri E39. En sak regjeringen kan være i ferd med å tape nå. I så måte er tingrettens avgjørelse en god nyhet. Foreløbig. 

NMF vil følge saken videre, da spesielt med tanke på om regjeringen finner på flere krumspring. NMF er svært forundret og skuffet over Erna Solberg sin regjering og de angrep de har kommet med på Norwegian Gannet og Havline.

Et lysende miljøeksempel

Skipet er et lysende eksempel på hvilken gevinst innovativ tenkning kan utløse. Skipet fjerner hver uke 200 vogntog fra veien. CO₂-utslippet pr. kilo laks som transporteres, reduseres ifølge rederiet med 46 prosent. Skipets motor er en hybridmotor.

«Ingen har det så travelt som en død laks» har i årenes løp vært brukt som parole mot å bruke sjøveien som alternativ til transport av norsk laks fra Vestlandet til utlandet. Men fremsynte aktører innen laksenæringen har siden 2010 bygget det banebrytende, bergensbaserte skipet «Norwegian Gannet» med statlig og fylkeskommunal økonomisk støtte.

Les også: Retten: Grovt urimelig av staten overfor Hav Line

Norsk mannskap

Tanken bak skipet er å slå sammen slakting og transport av fisk fra norske oppdrettsanlegg til havner på kontinentet, i første omgang til mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark. Med 14 sløyemaskiner har skipet en total kapasitet på 160.000 tonn fisk i året, et volum tilsvarende all oppdrett i Hordaland. Det bergensregistrerte skipet har ansatt et mannskap på 100 personer – alle norske.

Les også: Nesvik om dommen: - Jeg synes det er trist​

I tråd med Mattilsynets intensjoner

Rederiets satsing er i tråd med intensjonen til Mattilsynet. De mener fjerning av transport av fisk, bruk av slaktemerd og redusert og mer skånsom håndtering av fisk gir betydelig bedre fiskevelferd og sterk reduksjon i risikoen for sykdomsspredning, utslipp og rømning. Bedre håndtering og kjøling av fisken vil også ha positiv effekt på kjøttkvalitet og holdbarhet.

- Vår kamp siden 1980-tallet for en sunnere og bærekraftig oppdrettsnæring er gjennom dette pionérskipet nå imøtekommet av aktører innen næringen. Vi håper på tilsvarende vilje til å løse de andre utfordringene vi har bedt oppdrettsnæringen rydde opp i, sier Kurt Oddekalv, leder i Miljøvernforbundet.

Skipet ble døpt i hjertet av verdens laksehovedstad, det vil si Bryggen i Bergen 17. november 2018, med rundt 4000 personer til stede. Det lå tung symbolikk i at dåpen skjedde i byen som historisk sett var det store utskipingspunkt for eksport av norsk fisk på kjøl til kontinentet.

Regjeringen og Stortinget har gang på gang understreket at varetransporten må flyttes fra landeveien til sjøveien av miljø- og trafikksikkerhetshensyn. Seinest i 2018 ble dette innskjerpet da regjeringen og Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan 2018–2029. Også EU følger opp gjennom prosjektet «Motorveier sjøveien».