Ny rapport oppsummerer overvåkningsprogrammet for lakselus i 2020

Overvåkingsprogrammet skal kartlegge lakselusas påvirkning på vill laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i produksjonsområdene, i nasjonale laksefjorder og i den enkelte elv, melder Mattilsynet på sine sider. 

Overvåkingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet, og er en del av Mattilsynets årlige overvåkings- og kartleggingsprogrammer som skal dokumentere og gi oversikt over sykdomsstatusen i Norge.

Viktig for forvaltningen

NALO-undersøkelsen brukes som grunnlag for å vurdere fargen på produksjonsområdene. Imidlertid stiller naturmangfoldloven og vannforskriften krav om kartlegging av hvert vassdrag og tiltak hvis påvirkningen av lakselus på vill laksefisk i vassdraget er for stor.

Regulering av produksjonen i de 13 produksjonsområdene etter trafikklyssystemet skjer på tillatelsesnivå, mens Mattilsynets tiltak gjennomføres på enkeltlokaliteter på bakgrunn av tilstanden i den enkelte villfiskbestanden.

- Det er derfor viktig for Mattilsynet å ha god informasjon og data om påvirkningen i vassdragene. Det gjør at vi kan vurdere tiltak for å minske påvirkningen og ta disse med i den neste planperioden i vannforskriften som går fra 2022-2027, sier Elisabeth Wilmann, direktør for avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet.

Resultater fra overvåkingen

I 2020 ble det funnet store forskjeller i de observerte påslagene av lakselus på vill laksefisk i både tid og rom. Datamaterialet indikerer høyest lusepåslag på Vestlandet og i Trøndelag.

De påpeker det var også godt samsvar mellom resultatene fra spredningsmodellen for lakselus som indikerer høyest tetthet av smittsomme luselarver i fjordene og langs kysten av Vestlandet og Trøndelag og observasjonene på villfisk i felt. 

På Sørlandet er det generelt lite lus, også i området ved Flekkefjord hvor tettheten av oppdrettsanlegg er høyest på Sørlandet. Dette er i samsvar med tidligere års observasjoner.

Undersøkelsene av trålfanget laks på utvandring fra elvene viser at det var mer lus i Boknafjorden og Hardangerfjorden i år enn i fjor, mens det var mindre i Sognefjorden og Romsdalsfjorden. Dette er omtrent det motsatte av hva som ble observerte i 2019.

I Hardanger- og Sognefjorden ble det observert lite lus på ørreten som var et stykke inne i fjordene. Smittepresset observert fra vaktbur i Hardangerfjorden var høy, spesielt i de ytre deler av fjordsystemet. Det ble også observert en økning utover i perioden. På den trålfangede laksen og på sjøørret ble det funnet moderat til høyt påslag.

I Nordhordland og Sogn er det mye lus på sjøørreten, med unntak av stasjonen langt inne i Sognefjorden. På den trålfangete laksen ble det funnet moderate mengder lus, og betydelig mindre enn året før. Data fra sjøørret og rusefanget laks i Nordfjord viste et økende påslag utover i perioden.

I Trøndelag viste postsmolttrålingen varierende påslag av lakselus, men de fleste ble funnet med lite eller ingen lus. Data fra sjøørret viste betydelig høyere smittepress enn observert på den trålfangete laksen. Ved Sitter lengst nord i Trøndelag ble det også funnet høyt påslag av lakselus på sjøørret, melder Mattilsynet. 

I Nord-Norge var påslagene generelt mindre selv om det det også var en del lokal variasjon i disse områdene.

I Nordland ble det kun undersøkt sjøørret. Observasjonene fra disse indikerte et lavt smittepress ved Helgeland og i Steigen, mens det i Vesterålen var noe høyere. Det er ellers lite data fra dette området. Med unntak av den sørligste delen ble det i Troms og Finnmark generelt observert et lavt påslag av lakselus både på trålfanget laks fra Alta og fra sjøørret.

Les mer: Havforskningsinstituttet: Mye lus langs store deler av Vestlandet i 2020