Så mye legemidler bruker laksenæringen i forhold til andre

Leser man kun dagspresse kan man fort sitte igjen med det inntrykket at laksenæringen er en superversting når det kommer til bruk og utslipp av legemidler. Vi får av og til henvendelser om vi vet hvordan dette forholder seg i andre næringer.

Kyst.no har derfor tatt et dypdykk i statistikkene for å bringe litt mer klarhet i dette.

Les også: Slice stod for det meste av økningen

Laks og ørret

I 2015 ble det brukt til sammen knappe 13 000kg lusemidler. Summert på den mest upresise måten. Hydrogenperoksid er dog omregnet i dette tallet, ellers blir det aldeles tullete.  I 2014 var tallet det omtrent det samme.

• Legger man til legemidler brukt mot sopp, antibiotika og innvolsorm, kommer man opp i ca 15 000 kg legemidler brukt i 2014.

Matproduserende landdyr

For landdyr har ikke tallet for antiparasittmidler vært mulig å finne, ettersom det ikke har vært beregnet.

Kyst.no har bedt Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter (Vetlis) ved daglig leder Marit Bangen om å beregne dette, og svaret hun kom opp med var et forbruk på knapt 1500 kg antiparasittmidler til matproduserende landdyr i 2014. 

Et annet tall for matproduserende dyr det går an å finne, er antibiotika. Det var ca 5400 kg i 2014.

• Samlet for kun disse to kategoriene, altså antiparasittmidler og antibiotika er man oppe i knappe 7000 kg til matproduserende landdyr.

Grønnsaker, frukt og korn

For produksjon av vegetabiler som frukt, grønnsaker og korn i Norge er ståa en helt, helt annen.

• På plantesiden av norsk matproduksjon ble det ifølge en rapport fra Mattilsynet årlig i gjennomsnitt i perioden 2010 til 2014 brukt 653 tonn rensubstans av yrkespreparater, med skadedyrsmidler (for eksempel deltametrin) , soppmidler og ugrasmidler.
• Det ble i tillegg brukt 172 tonn i hobby- og hageproduksjon, til sammen 825 tonn.

Oppsummert legemiddel og sprøytemiddelforbruk

• Så i vekt bare av disse kjente størrelsene er forholdet ca 1 - 2 - 95 for hhv landdyr, fisk og vegetabiler.

Matproduksjon

Hva så om man ser på hvor mye mat de ulike næringene produserer.

• Laks og ørret: For 2014 ble det produsert ca 1,4 millioner tonn.
• Vegetabiler: Det ble produsert 1,8 millioner tonn frukt, grønnsaker og korn.
• Kjøtt, egg og melk: Det siste tallet jeg har for kjøtt, egg og melk er fra 2012. Da ble det produsert ca 372 tusen tonn kjøtt og egg, og 1,5 millioner tonn melk. Men ettersom melk er mye vann, har jeg valgt å regne det om, basert på kaloriinnhold til kjøtt (kjøttdeig). Da ble det altså i sum produsert 874 tusen tonn animalske produkter fra landdyr.

Forbruk per kg mat

Da kan man begynne å få et bilde på hvor mye legemidler og sprøytemidler som går med for å produsere maten fra de ulike produksjonsformene:

• Laks og ørret: 11 milligram lusemidler, antibiotika, innvollsorm-midler og soppmidler per kg laks/ørre
• Kjøtt, egg og melk: 8 milligram antibiotika og parasittmidler per kg kjøtt
• Vegetabiler: 361 millgram sprøytemidler til 1 kg mat produsert av yrkesdyrkere

(PS! Opprinnelig stod var enheten her gram per kg - det korrekte er selvsagt milligram per kg)

Da har vi altså et forhold på 1 - 1,4 – 46 for legemidler/sprøytemidler til hhv kjøtt – laks – vegetabiler

For laks vs vegetabiler er forholdet 1 - 33

Antibiotika

For den som lurer på hvordan det forholder seg med antibiotika, da dette er et tall som av og til nevnes, så ble det altså i 2014 brukt 5400 kg til matproduserende landdyr, mens det ble brukt 500 kg til laks. Satt opp i mot volum mat man produserte , var dette altså 17 ganger mer på landjorden.

For mer detaljer i tallmaterialet brukt i denne saken henviser vi til Norsk Fiskeoppdrett nr 3

Note

Som sagt har vi her summert rubbel og bit uten å ta hensyn til ulik virkningspotens av for eksempel lusemidler. Hadde de relativt «voluminøse» kitinsyntesehemmerne som står for ca 5 % av avlusningene blitt omregnet til emamektin, hadde man kunnet halvere mengden til laks. Men her har vi altså valgt å gjøre det ukorrigert med to unntak, nemlig for hydrogenperoksid når det gjelder legemidler og for melk kontra kjøtt når det gjelder varegruppe. Ellers ville det blitt for urimelig.

Vi har heller ikke brukt mer tid på å finne frem til volum av andre legemidler som brukes i kjøttproduksjon, da det er en svært krevende jobb.

Vi mener dette likevel ivaretar hovedpoenget her, nemlig å synliggjøre at lakseproduksjon er ikke i særklasse når det kommer til kjemikaliebruk for å kontrollere uønskete parasitter, bakterier, sopp eller ugress. I en situasjon der man også i næringen føler man bruker mye, fordi man har vært vant til å bruke mye mindre, er man ikke særlig annerledes enn kjøttprodusentene, og altså langt unna hva man bruker i produksjon av frukt og grønnsaker uten at hverken media eller interessegrupper går av hengslene.