Tiden inne for «Haustsjuke»

Tidligere skreiv kyst.no at en kombinasjon av PD og haustsjuke har ført til at Salmar Organic, har mistet over 200 tonn laks de siste ukene.

Les også: PD og haustsjuke tar livet av fisken

Man trodde tidligere at det var mikrosporidier som var hovedårsaken til «sjuka» forklarer Gjevre, nå ser vi at bildet er mer sammensatt.

- Haustsjuke er et altså et gammelt begrep for kronisk betente gjeller hos laks på sensommeren og høsten. En mulig forklaring er at mikroorganismene øker i takt med sjøtemperaturen, sier hun.

Laks med kronisk gjellebetennelse får pusteproblemer og nedsatt motstandskraft mot andre sykdommer. Det er ikke uvanlig med en dødelighet på rundt 20 % ved et utbrudd.

- Ved stress eller annen type sykdom kan dødeligheten øke dramatisk. Blir fisken først syk trenger den mest mulig ro til den blir frisk, da stress kan forverre tilstanden. Hvor lenge den må holdes i ro er vanskelig å si, sier hun.

- Vi ser jo også det at å holde fisken i ro kan være en utfordring i næringen, om fisken eksempelvis trenger lusebehandling, legger hun til.

Ulike mikroorganismer

Gjevre forteller at det kan være flere årsaker til at sykdommen slår til og påpeker at gjellesykdom på laks er komplekst, da man ofte ser flere mikroorganismer ved klinisk sykdom. Noen av de kan også gi infeksjon i andre organer. Dette gjelder blant annet mikrosporidien, Desmozoon lepeophterii.

- Det kan likevel se ut som noen anlegg er gjengangere på «sjuka», og vi lurer på om det kan ha noe med lokalitetene å gjøre. I et tidligere FHF-prosjekt så vi blant annet på både MOM-data, havbruksdata og lusedata for å prøve å sette sykdommen inn i ulike parameter, forklarer hun

- Vi vet enda ikke den utslagsgivende faktoren, men ser ofte at mikrosporidien er tilstede ved utbrudd. Også andre mikroorganismer er å finne, så det er nok ikke hele grunnen til sykdommen, men den spiller nok en rolle, sier hun.

Det er fornuftig å undersøke gjellehelsestatus hos fisken. Ved en todelt gjellescore hvor man ser etter forandringer forårsaket av amøber i den ene delen og etter mer kroniske forandringer i den andre, påpeker Gjevre at man kan få et inntrykk om gjellene er påkjente eller ei.

- Men hva det er, eller hvilke mikroorganismer som er tilstede kan man ikke se med det blotte øyet, forteller hun.

Ser videre på problemstillingen

I en fagartikkel i Norsk Fiskeoppdrett nummer 8, publiserte Gjevre artikkelen «Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann – hva vet vi om sykdomsutvikling og risikofaktorer?». Den er basert på et FHF- prosjekt hvor man har sett på fire ulike mikroorganismer knyttet til gjellebetennelse.

Resultatene fra prosjektet bekrefter at flere antatt sykdomsframkallende mikroorganismer ofte opptrer samtidig i gjeller med kronisk betennelse, Det pekes også på et behov for modeller som kan gi mer kunnskap om hvordan flere faktorer påvirker fisken i forbindelse med utvikling slik sykdom.

Veterinærinstituttet leder nå derfor et treårig NFR-prosjekt som startet i april 2014, der målet er å etablere smittemodeller som involverer flere agens som settes i forbindelse med gjellesykdom (NFR prosjekt nr 233858). De fikk i 2014 også finansiering til et to-årig NFR-prosjekt (post doc) som skal gjennomføre grunnleggende studier av epitelcellenes respons i forbindelse med kronisk gjellebetennelse hos atlantisk laks (NFR prosjekt nr. 234037).

- Disse to prosjektene bygger videre på den kunnskapen Veterinærinstituttet har opparbeidet i blant annet i tidligere FHF-prosjektet. Det ble vist en sammenheng mellom antall avlusninger og gjellebetennelse. Det er mulig at ytre påkjenninger som avlusing disponerer for gjellebetennelse, og at type avlusningsmiddel kan spille en rolle. Dette bør man undersøke nærmere, skreiv hun i artikkelen.

Hele rapporten og artikler kan man finne på Veterinærinstituttets hjemmesider.