Gen-kunnskap vil kunne revolusjonere næringens fotavtrykk
Aqkva Stord: At vi nå kjenner hele DNA-koden til laks vil kunne få langt mer å si for fremtidig bærekraftig vekst enn å flytte næringen utaskjærs. Styreleder i AquaGen Odd Magne Rødseth fortalte forsamlingen at en oppdrettshverdag der kjemiske midler mot lus er faset ut, hovedsakelig som følge av at ny DNA-teknologi anvendes, ikke trenger være så langt unna.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kunnskap omkring DNA har eksplodert det siste tiåret. I 2014 ble hele genomet til laksen sekvensert, et forsikringsarbeid til ca 100 millioner kroner. Men effekten av dette vil i fremtiden langt, langt overstige disse utgiftene, om man skal tro Odd Magne Rødseth.
- Jobben nå blir å forstå hva alle disse kodene betyr, sa han under Aqkva-konferansen som arrangeres på Stord torsdag.
For å illustrere kraften i DNA-kunnskap, viste han bl.a. til oppdagelsen av at ett eneste basepar i forskjell, kan bety at en kvinne enten har 60 % sannsynlighet for å få brystkreft eller at den kun er 2 %.
- Vi så også det samme på laks. Igjen ett eneste basepar i DNA-et er det som skiller de som er resistent mot IPN og de som ikke er det. Ved å fase inn dette i avlsarbeidet har vi på få år mer eller mindre utryddet IPN, uttalte han.
Rødseth eksemplifiserte også med kyllingindustrien i USA som siden 1970 har klart ved hjelp av tradisjonell avl å redusere fôrfaktoren hos kyllingen fra 2,5 til 1,5.
- På 100 millioner tonn kylling betyr det at man trenger å bruke 100 millioner tonn mindre mais, som igjen betyr at man ikke trenger å ta i bruk 90 millioner dekar med dyrket mark.
- At genmodifisering også har gjort at man i dag trenger langt mindre areal for å produsere samme mengde med mais, har ytterligere bidratt, påpekte styrelederen.
- Muligheter for mer
Fra å drive med tradisjonell seksjon i 1970, har man i laksenæringen gått via såkalt markørbasert seleksjon, til geonomisk seleksjon i dag. Og fremdeles er det flere trinn på stigen man ikke har tatt i bruk kommersielt, ifølge Rødeseth.
- Tradisjonell avl kan redusere lusepåslaget med 50 % i løpet av 5-6 generasjoner , om man utelukkende fokuserer på det i avlen. Med genomisk seleksjon har vi klart en reduksjon på 30-40 % i løpet av 1-2 generasjoner. Jeg tror at vi om få år vil kunne kontrollere lus med en kombinasjon av slik avl og skjørt eller rensefisk, og at bruken av medikamenter er helt faset ut.
Men han tror det er muligheter for mer.
- Forbrukeren i Europa er i dag skeptisk til tradisjonell genmodifisering, der man flytter et gen fra en art til en annen. Men ved såkalt genredigering, går vi inn og slår av og på gener som allerede er der, det tror jeg er letter å få aksept for.
Styrelederen fortalte at det allerede i dag er produsert laks som går i kar hos Havforskningsinstituttel, der man har slått av et gen som gjør at fisken blir steril.
- Men hva om vi bruker kunnskapen til hvorfor stillehavslaksen Coho er immun mot lakselus til å redigere i genet til den atlantiske laksen. Klarer vi få frem en laks som er steril og 100 % luseresistent er mye gjort. Aksepten for slikt hos forbruker tror jeg vil være der i løpet av 5 til 10 år, mente han.
- Derfor tror jeg at anvendelsen av DNA –kunnskap vil ha langt mer betydning for bærekraftig vekst enn alt det stålet som blir kjørt utaskjærs, konkluderte Rødseth.
