- Ved hjelp av såkalt geonomisk seleksjon, kan vi plukke ut de beste individene, basert på 55 000 ulike genmarkører, sier administrerende direktør i Aquagen Nina Santi. Foto: Pål Mugaas Jensen.

- Har levert den første luseresistente rogna

Kristiansund: Nina Santi i Aquagen avslører at deres første rogn som er selektert for luseresistens ble levert denne uken. - Vi kan forvente signifikant forskjell i lusepåslag på selektert fisk, sier hun.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Vi har gått fra medikamentell til ikke-medikamentell kontroll mot lus de siste to årene, og jeg tror ikke vi kan gå tilbake til medikamentellt igjen. Ikke-medikamentelle metoder må være regelen og ikke unntaket i fremtiden, mener Santi.

Hun trekker frem at kundene blir stadig mer bevisste på lusebehandlinger, og at det europeiske markedet følger tett på hva som brukes for å produsere maten de kjøper.

Selv om hun påpeker at lusetallene stort sett har vært lave i 2016, understreker hun det er rom for forbedring.

- Vi er ikke flinke nok noen av oss, vi er nødt til å bli bedre, mener hun.

Avl vil gi signifikant nedgang

Santi tror næringen har en kapasitetsgrense på ikke-medikamentell lusekontroll, fordi det vil dannes en terskeleffekt når lusenivået blir høyt.

- Effekten ved en avlusning er ved 80-90 prosent for ferskvann, mekanisk og termisk. Den begrensingen kan føre til et høyt smittepress, og kan gi tap av kontroll.

Ulempene ved mekanisk avlusning gjør at det ifølge Santi også trengs også andre løsninger.

- Vi mener en sterkere luseresistens vil være et paradigmeskifte for laksen, og i går leverte vi vår første batch med rogn som kommer fra stamfisk der både hunn og hann er selektert for økt luseresistens, foklarer hun.

Hun forventer en nedgang i lusetall ved oppdrett av den nye fisken, og viser til tidligere undersøkelser som fant at det var en signifikant nedgang av lusepåslag på mellom rundt 30-40 prosent.

- Men det vil ta tid før løsningen er komplett, legger hun til.