Hans Runshaug (t.v.) viser her frem Blue Oceans avvanning- og tørkeløsninger under HavExpo Foto: Pål Mugaas Jensen
Hans Runshaug (t.v.) viser her frem Blue Oceans avvanning- og tørkeløsninger under HavExpo Foto: Pål Mugaas Jensen

Best i verden – størst i verden – «typisk norsk å være god»? – for god?

- Den eneste norske næringen gjennom tidene som har blitt verdensledende, blir behandlet med en total mangel på respekt fra de som styrer landet, skriver Hans Runshaug, siviløkonom og daglig leder i Blue Ocean Technology. Les hele hans kommentar under.

Svært mye godt og riktig har vært sagt og skrevet mot den foreslåtte grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen. Dette innlegget er først og fremst skrevet for å gi enda et bidrag for å belyse konsekvenser av skatteforslaget – og sjokket av måten det ble gjort på.

Det beste ville være om artikkelen også bidrar, sammen med alle andre innspill, til å åpne noen øyne i regjeringsapparatet og gi politikere uten kyst- og næringslivsforståelse, et perspektiv på hva de faktisk foreslår – og konsekvenser av dette.

Men med en regjering og politikere som vil ha innestemme, som stålsetter seg mot andres synspunkter, som stenger dørene for «lobbyen» og bebuder at skatteforslaget skal stå seg uansett, er der ingen forhåpninger om at innlegget kommer dit det skal. Det skrives likevel.

For hva snakker vi om her?

Den eneste norske næringen gjennom tidene som har blitt verdensledende, blir behandlet med en total mangel på respekt fra de som styrer landet.

La oss underbygge dette litt.

Synspunktene i det følgende bygger på 17 års erfaring fra både teknologibedrifter til havbruk eller i havbruk. Beundring og respekt for næringen har steget proporsjonalt med kunnskapen og analysene av den. Det var ikke på noen måte gitt at de spede forsøkene for over 50 år siden, på noe så spesielt som å produsere laks i bur, ville føre til noe som helst. Det ble tatt risiko for det ukjente, det ble arbeidet hardt – og gjennom 50 år har der vært nok av nedturer, lakseberg, dramatiske prisfall i markedet, sykdomsutbrudd og økonomiske tap. Det har vært nok til å skremme de fleste over på å gjøre noe annet.

En imponerende stayer evne, pionér-ånd, samarbeid og samhandling langs kysten, har likevel klart å bygge en næring som altså har blitt verdensledende – helt uten statlige subsidier.

«Den lange sti over myrene og inn i skogene, hvem har trakket opp dem? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham…». Knut Hamsun kunne ha skrevet dette som «Havets Grøde», om havbruk 50 år senere enn da han skrev Markens Grøde. Ja, fjordene har vært viktig for havbruk. De er «Marken» som lå der, men der ville ikke vært noen «Grøde» uten hardt og planmessig arbeid av pionérer som bygget på dette. I disse dager er det lett å tenke at de har vært for god. Ingen startet dette for å bli rik, men for å utforske muligheter og se om det gikk an å leve av det.

Det som er skapt er uten sidestykke i norsk næringslivshistorie.

  • «Look to Norway» har fått mening. Næringen leverer et produkt av stor helseverdi som vi finner på menyene og i matbutikkene i nesten alle land.

  • Norsk havbruksteknologi er den teknologien utenlandske havbruksaktører først og fremst ser til og i stor grad benytter.

  • Verdens fremste forskermiljøer er norske, innenfor de fleste fagfelt som relaterer til havbruk – altså alt fra mikrobiologi til mekanikk og avansert kunstig intelligens og mye mer.

  • Lønnsom aktivitet i kommuner og på steder langs kysten som ellers ville vært fraflyttet.

  • Utdanningsprogrammer fra fagbrev til master og doktornivå for ungdom som ser på havbruk som en fremtidsnæring.

  • Det er utviklet en forvaltning som ofte er modell for andre land som driver med lakseproduksjon.

  • Det er bygget en infrastruktur som forsterker Norge sin konkurransekraft for lakseproduksjon og annen lønnsom og bærekraftig bruk av havet.

  • Det er skapt en grunnmur som skulle gi muligheter for mangedobling av produksjonen i fremtiden.

  • ESG verdier i stadig bedring og forsterket gjennom vekst.

Hva har faktisk skjedd?

Regjeringen har gjort noe som aldri skal være mulig i et utviklet demokrati i fredstid. Etter å ha gjort et slett arbeid i forkant, overrumpler de fullstendig en næring, investorer, «vanlige folk», fagmiljøer, leverandører til havbruk, kort sagt alle som relaterer seg til næringen. Det tyder på en total mangel på respekt for folk, næring, historie og for hva dette betyr for samfunnet. Grunnleggende tillit blir skadet, kanskje kronisk.

Statsledere burde vite bedre enn de fleste at trygghet er viktigste forutsetning for gode endringsprosesser. Nå er det skapt en enorm utrygghet som umiddelbart har gjort skade. Og det er dessverre slik at skadeomfanget vil øke og de negative konsekvensene vil fortsette. Det hjelper ikke at det er kommet signaler fra Støre og Vedum om vilje til å se på justeringer i forslaget. Det hjelper ikke at en endelig beslutning skal tas til våren. Forslaget har allerede hatt enorme konsekvenser, mange kom bare timer og dager etter at forslaget kom ut. Allerede nå har fellesskapet tapt mange ganger mer enn det den forventede skatteøkningen skal bidra med til fellesskapet.

Det er ikke merdene som flyttes, Støre og Vedum. Det er fokus som flyttes og dette skjer på sekunder og minutter i profesjonelle miljøer. Noen momenter:

  • Vi kan sikkert være enig i at kapital er en viktig innsatsfaktor for å bygge lønnsom virksomhet. Kapital verdsetter forutsigbarhet og stabilitet. Risiko er normalt stor nok om ikke utrygghet over rammebetingelser skal komme i tillegg.

  • Slik landet nå styres, med dette skatteforslaget som et grelt eksempel, er det skapt usikkerhet tilstrekkelig til at utenlandsk kapital ser på Norge som mindre attraktivt. Det betyr sikkert ikke noe for regjeringen, men både historien har vist – og fremtiden vil vise, at også utenlandsk kapital er god å ha for å bygge næring. Norsk Hydro ble i 1905 startet med et stort innslag av utenlandsk kapital, så det er penger det også, Vedum.

  • Fra vårt ståsted i Blue Ocean Technology, et voksende teknologiselskap til havbruk også internasjonalt, ser vi hva som allerede skjer i stor fart og som bør bekymre Støre og Vedum & co, enda mer. Den norske kapitalen som er viktig for å bygge industri her til lands, vender i økende grad sitt fokus utover. Det bygges anlegg for lakseproduksjon i stadig flere land. Mens havbruk i Norge flater ut, over 30 milliarder i investeringer et lagt på is, vil den helt nødvendige økningen i produksjonsvolum av laks, i stor grad komme utenlands. Aktivitet flyttes sakte men sikkert fra grisgrendte kyststrøk i Norge til drivverdige områder i andre land. I tillegg har vi eksempel på at norske investorer som er med på å bygge landbasert produksjon av laks i EU-land, får dekket opp mot 50% av investeringen av myndighetene. Toget går.

  • I en næring tuftet på stegvis vekst basert på økende etterspørsel etter kvalitetsprodukter som leveres, vil utflating av produksjon være det samme som nedgang. Det vil hemme det viktige arbeidet med ESG, så her bidrar regjeringen til at planmessig og godt miljøarbeid hemmes.

  • Arbeidstakere har blitt usikre på arbeidsplassen sin.

  • De nasjonale målene om økt foredling av laksen i Norge blir skrotet.

  • Norge vil ikke lenger ha en verdensledende næring.

Noen tanker til slutt

Havbruk skulle erstatte olje og gass som den viktigste eksportnæringen. Det blir ikke lenger slik når man regjerer på denne måten.

Historien har vist at det ikke er enkelt å bygge en sterk, verdensledende næring. Javel, vi har vært en stolt hvalfanger nasjon, vi har vært og er gode på skipsbygging, shipping, olje og gass, for å nevne noen. Men ser verden til oss på samme måten der som de gjør for havbruk? Nei. Norge er unik når det gjelder denne lakseproduksjon på effektivitet, volum og konkurransekraft, med mer.

Historisk har Norge kun en gang – en eneste gang – klart å bygge en verdensledende næring!

Det er ikke dørfabrikker, batterifabrikker, vindmøller eller bananfarmer som kan erstatte dette.

Et godt råd til Støre og Vedum

Skatteforslaget, med eller uten forventede justeringer, vil prege budsjettprosessene og beslutningene i hele næringen så lenge det ligger der. Det gjelder havbruk, leverandørindustri, arbeidstakere og alt som relaterer seg til dette. Ingen ser konsekvensenes omfang av dette ennå.

Det eneste riktige er:

Støre og Vedum, vis respekt for næring og folk og trekk forslaget tilbake. Sett så i gang en prosess slik det skal gjøres i et demokrati og seriøst styresett, som involverer alle relevante parter. Dette vil bygge eierskap til løsningene og det blir løsninger som alle kan leve med. Jeg tror ingen har noe imot om det blir noe mer skatt så lenge innretningen er god og det ligger et godt arbeid i forkant.

Hans Runshaug, siviløkonom og daglig leder i Blue Ocean Technology AS.

Les mer om den foreslåtte grunnrenteskatten:

blue ocean technology grunnrente lakseskatt