Havbruksmeldingen stiller nye krav til teknologi og fiskevelferd
– Høy innovasjonstakt krever fokus på ansvarlig utvikling
Havbruksnæringen går nå inn i en periode med høy innovasjonstakt og rask teknologisk utvikling. Stortinget stiller krav til teknologi som skal levere pålitelige data om lusenivå og antall fisk for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning. For å lykkes må fiskevelferden ivaretas gjennom hele utviklings- og implementeringsløpet, både for å styrke næringens omdømme og redusere miljøavtrykket uten at det går på bekostning av fiskevelferd.
Publisert
Sist oppdatert
Havbruksmeldingens ambisjon om et forenklet forvaltningssystem som baserer seg på reelle og målbare miljøavtrykk er avhengig av pålitelig teknologi og god datakvalitet. Det nye forvaltningssystemet vil øke innovasjonstakten i næringen, noe som kan medføre risiko for manglende ivaretakelse av fiskevelferden under utviklingsløpene. Dersom vi skal lykkes med dette kreves det utvikling av teknologiske løsninger og regelverk som kan etterleves. Dette skal skje gjennom bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling. Det er et viktig og riktig grep, men det forplikter.
Hensynet til fiskevelferd krever at teknologisk og biologisk kompetanse kombineres, og at en lærer av tidligere utviklingsløp i havbruksnæringen, og i andre næringer. Erfaringer viser at sterke insentiver for teknologiutvikling kan gå på bekostning av fiskevelferden. Derfor er prosjekter som det FHF-finansierte Dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av ny teknologi (VELDOK) ledet av Nofima med DNV, Åkerblå, UiO og Sintef Ocean, avgjørende. Dette prosjektet etablerer beste praksis for dokumentering av fiskevelferd ved utvikling av ny teknologi. Når utviklingen skjer raskt, må vi være ekstra påpasselige med å unngå unødig risiko for fisken under uttesting og implementering.
Dette er ikke bare et moralsk ansvar det er også et juridisk krav. Dyrevelferdsloven §8 og akvakulturdriftsforskriften §20 slår fast at tekniske løsninger og driftsformer skal være egnet til å ivareta dyrenes velferd. Nye løsninger skal evalueres og dokumenteres før de tas i bruk. Riksrevisjonens rapport fra 2023 peker på at myndighetene i dag ikke følger opp konsekvensene av ny teknologi for fiskevelferd godt nok. Det er et alvorlig signal. En veileder for dokumentasjon av fiskevelferd ved ny teknologi er derfor helt nødvendig, både for å øke kunnskapen og for å sikre forutsigbarhet og kvalitet i dokumentasjonsløpene.
Når innovasjonstakten øker og utviklingen skyter fart gir dette store muligheter, men også økt risiko. Da er det svært viktig å ha robuste metoder for verifisering av ny teknologi, samt bransjestandarder for datainnsamling og kvalitet som er lett forståelige og som blir etterlevd. Dette blir enda viktigere når oppdrett også etableres til havs og i nedsenkbare merder. I oppdrett til havs er forholdene røffere, merdene større og muligheten for observasjon og håndtering mindre. Avhengigheten av pålitelig teknologi vil øke. Godt samarbeid mellom næring, forskning, leverandører og forvaltning er avgjørende for å lykkes med dette.
Vi må også være bevisste på hvordan forslagene i Havbruksmeldingen påvirker insentivstrukturen i næringen. Et eksempel er forslaget om lusekvoter. Når lusetallene blir avgjørende for produksjonsvolum, øker viktigheten av pålitelige data for den enkelte oppdretter og forvaltningen for å sørge for en bærekraftig utvikling. Havbruksmeldingens forslag baserer seg på at manuelle tellinger skal erstattes med automatiske tellinger. Når automatisk lusetelling skal bli hovedregel vil det stilles høye krav til teknologi, datakvalitet og vurdering av påvirkning på fiskevelferd. Mattilsynet har også uttalt en ambisjon om at tallene er automatiserte, uten menneskelig påvirkning. De må være sikre, etterprøvbare og tillitvekkende. I rapporten Sea Lice Monitoring of Tomorrow viser vi i DNV hvordan automatisert lusetelling kan skje i praksis. Slike løsninger vil gi mer effektiv og mindre inngripende håndtering av lakselus, bedre fiskevelferd og økt åpenhet i næringen.
Lykkes vi med denne tverrfaglige øvelsen, der biologisk og teknologisk kompetanse møtes, kan vi heve kvaliteten og påliteligheten i datainnsamlingen, forenkle rapporteringen og styrke forvaltningen. Regjeringens mål om et enhetlig system for datainnhenting, sikker og troverdig deling er ambisiøst, men realistisk, og helt nødvendig for å tette kunnskapshull og sikre bærekraftig utvikling.
Vi har sett hvordan gode bransjestandarder og teknologikvalifisering har løftet andre næringer. Nå er det havbrukets tur. For å lykkes må vi sørge for at teknologiutviklingen styrker fiskevelferden. Bare da kan vi si at vi har klart å forene teknologi og biologi til havets og fiskens beste.
