Kronikk:
Når kan vi ha tillit til lakselus som miljøindikator og vekstforutsetning?
Stortinget har gitt regjeringen tydelige føringer for hvordan miljøreguleringen av havbruk skal forbedres. I denne artikkelen går Thommessens sjømat-team gjennom hva som faktisk ble vedtatt – og hva det betyr for næringen.
Norges viktigste fremtidsnæring ventet lenge på regjeringens havbruksmelding som ble lagt frem i april. Målene om bærekraftig matproduksjon og gode forhold for vill og oppdrettet fisk er ukontroversielle. Dette er noe havbruksbedriftene jobber målrettet med hver dag. Utover målene, som "alle" er enige om, var Havbruksmeldingen preget av alvorlige svakheter. Dette innså Stortingets næringskomité. På imponerende kort tid ble det oppnådd bred politisk enighet om 20 viktige tilrådninger som deretter ble vedtatt i Stortinget som pålegg til regjeringen.
Hva var det egentlig Stortinget vedtok – som regjeringen nå må forholde seg til?
Stortinget aksepterte ikke regjeringens forslag om å innføre dynamiske lusekvoter fundert på det samme kunnskapsgrunnlaget som dagens trafikklyssystem. Stortinget ga også spesifikke og avgjørende føringer for regjeringens videre arbeid med en (i realiteten) ny havbruksmelding:
Regjeringens nye utredninger av modeller skal være styrt av havbruksnæringens faktiske og relative miljøpåvirkning. Modellene skal innrettes med individuelle insentiver.
Det tekniske og biologiske datagrunnlaget for miljøpåvirkning, inkludert overvåkningen av lakselus, villfisk og fiskevelferd, med bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling – skal styrkes.
Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.
Erfaringer fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering, herunder forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestands-vurderinger av gytebestandsmål mv. forsterkes.
Regjeringen bes vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.
Rammevilkår, kunnskapsgrunnlag, havbruksutvalgets forslag, regjeringens og andres modeller, miljø-teknologiordninger og andre tiltak må: (a) utredes grundig av regjeringen, (b) sendes på høring, før (c) valg av reguleringsmodell legges frem til ny og endelig behandling i Stortinget.
Utredningsarbeidet skal omfatte ulike miljøpåvirkninger villaksbestandene utsettes for, ikke bare lakselus. Konkret må det omfatte klimaeffekter, næringstilgang og andre faktorer i havet, predasjon, beskatning, kraftproduksjon, og inngrep fra bygg, anlegg og andre tiltak som forringer villaksens habitat i elv. For at påvirkningen fra lakselus skal kunne vurderes som ledd i helheten, krever det at kunnskapen om lakselus forsterkes. Dette omfatter blant annet forskning på grenseverdier for villfiskdødelighet, overvåkning av effekter av lusepåslag på villaksbestander og forsterkning av bestandsvurderinger av gytebestandsmål mv. Arbeidet fordrer en full gjennomgang av lusebiologien, fra "fødsel" til "død". Det innebærer også at villaksens utvandring må gjennomgås for å sikre en holdbar kobling mellom lus i det ineffektive stadiet (kopepoditt) og smolten som på kort tid svømmer ut til havet.
Sirkelen er sluttet. Stortinget har revitalisert kravene fra behandlingen av Havbruksmeldingen 2015:
Regulering må skje på objektivt grunnlag og ut ifra forhåndsbestemte kriterier
Metodene må være slik at det ikke blir stilt spørsmål i ettertid om hvorvidt de er representative
Havbruksbedriftene skal ikke reguleres – i kraft av et luseregelverk – for forhold de ikke er eller kan være ansvarlige for
Den brede politiske enigheten, og de klare signalene, innebærer at regjeringen må ta Stortingets føringer på alvor. Både konstateringen av at dagens kunnskaps- og beslutningsgrunnlag ikke er godt nok, og retningen som gis for det videre arbeidet, trekker med seg konsekvenser.
Hva blir den forventede oppfølgningen?
Behovet for nytt kunnskapsgrunnlag innebærer endringer i kunnskapssystemet. Pålegget om bred faglig sammensetning, med et utvalg av forskere og fagfolk, innebærer at hegemoniet til "instituttene" som har fått styre trafikklyssystemet er over. Det samme gjør pålegget om å bruke erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og at det skal vurderes opprettet et utvalg for bedre dialog og samspill. At forslag skal utredes og sendes på høring innebærer at havbruksnæringen denne gang skal bli tatt med på råd, og bli (bokstavelig talt) hørt. Det må ha høy prioritet hos regjeringen å sette samme et fagteam som alle kan ha tillit til, med nødvendige kompetanser og upartiskhet. Først når en forsvarlig faglig ramme er på plass, kan Stortingets føringer om styrket kunnskapsgrunnlag ivaretas.
En annen høyt prioritert oppgave er å gjennomføre overmodne tiltak (lavthengende frukter). Regjeringen har fått frist til å innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025. Det er ingenting i veien for at denne kan gjelde mer enn nedtrukket kapasitet. Videre er regjeringen pålagt å gjennomføre tiltak for raskere og mer samordnet behandling av lokalitetssøknader. Dette har vært en unødvendig flaskehals som har hindret næringen i å drive mer rasjonelt og bærekraftig. Det er også kjent at tiltak i elv som reetablerer gode gyteplasser og optimaliserer habitatet, kan ha svært positiv effekt på utviklingen av villfiskbestandene. Kostnadene ved kultivering er små sammenlignet med konsekvensene av nedbyggingen av norsk havbruksnæring. Uten slike tiltak risikerer vi nye reguleringer som skader havbruksnæringen uten å gagne vill laksefisk.
Realiteten er at de fleste villaksbestandene oppnår gytebestandsmålene, og er sikret full reproduksjon. Utredningsarbeidet må omfatte de samfunnsøkonomiske effektene av å bygge ned norsk havbruk (om man ikke investerer titalls eller hundretalls milliarder kroner), på den ene siden, og hensynet til et høstbart overskudd av villaks på den andre.
Erkjennelsen av at dagens kunnskaps- og beslutningsgrunnlag ikke er godt nok, innebærer at regjeringen ikke kan fortsette med å treffe nedreguleringsvedtak under Trafikklyssystemet. Det vil også være uforsvarlig å innlemme den varslede sjøørretindikatoren høsten 2025, med innvirkning på nye trafikklysvedtak våren 2026. Å farge kysten rød på sviktende grunnlag, tjener ingen.
Etter at de umiddelbare tiltakene er satt i verk, begynner det egentlige arbeidet med å berede grunnen for et nytt reguleringssystem. Her kan havbruksnæringen bidra aktivt bl.a. ved å samle inn og dele data, bidra med kompetanse, videreføre verdifull forskning på vill laks og ørret, og fortsette samarbeidet med elve- og villaks-interesser for å bedre forholdene i elvene. Havbruksnæringen kan spille inn behov for, og prøve ut, forebyggende og avhjelpende løsninger rettet mot lakselus. Gitt forutsigbare rammevilkår kan en samlet næring både løse biologiske utfordringer og skape bærekraftig vekst.
Avsluttende bemerkninger
Norge har et ansvar for å utnytte sin langstrakte kyst med ideelle forutsetninger for produksjon av bærekraftige proteiner som verden trenger. Marin matproduksjon er også viktig for beredskapsevnen. Det er en ikke-subsidiert næring med høy innovasjonsevne som sikrer arbeidsplasser og bosetning i hele landet. Næringen er fremtidsrettet og kan bli enda viktigere, i takt med utfasing av olje- og gassproduksjonen. Forutsetningen er at næringen gis anledning til å vokse. Stortingets vedtak understreker at vi ikke må skusle bort muligheten ved å bygge på slagord og synsing i stedet for faktisk kunnskap.
Thommessens sjømat-team inviterer også til seminar under Aqua Nor, hvor de dykker ned i fremtidens havbruksnæring. Arrangementet foregår på Britannia Hotel den 19. august fra kl. 16 til 19.
Sikre deg plass ved å følge denne lenken.
